Narrativ betyr historie eller beskrivelse. Tanken bak narrativ terapi er at de historiene vi forteller om oss selv og vårt liv, er med til å skape vår selvforståelse og vår identitet. Når vi tenker på, eller forteller om oss selv, for eksempel fra vår barndom, vil det alltid kun være om en del av vårt liv. Det vil være mange utelatelser og mange valg av fokus. Sånn må det være, da vårt levde liv er alt for komplekst til å kunne rommes i enkelte fortellinger. Når vi forteller om oss selv kan den røde tråden i historien være at vi ser oss selv i en offerrolle. Gjør vi det, vil historien og vår selvopfattelse handle om at andre styrer vårt liv, og vi ikke selv kan ta beslutninger og påvirke vårt liv.
Historien vi forteller om oss selv utelater ofte store deler av våre opplevelser. Ofte endres vår selvforståelse og vår identitet seg, når vi endrer på historien. Ved gjennom narrativ terapi å få øynene opp for noen av de andre versjonene av ditt liv, kan du begynne også å fortelle en historie om deg selv i en rolle som overlever eller helt, eller bare som en som kan påvirke eget liv og ta egne beslutninger. Her igjennom endres din selvopfattelse og din selvfølelse i en positiv retning. Du begynner å kunne oppfatte deg selv som mer handlekraftig og i stand til å kontrollere ditt eget liv. I narrativ terapi anvendes flere metoder utover samtalen. For eksempel anvendes symbolspråk, eventyr, liknelser og eksternalisering. Med det siste menes det at vi snakker om problemet som en ting eller person, som har egne motiver og taktikker, som det bruker til å styre ditt liv.