Innlegg: Den klassiske oppskriften på utbrenthet - GoMentor

Den klassiske oppskriften på utbrenthet

Skrevet d. 20-8-2019 14:11:04 af Sølvi Raastad - Psykoterapeut

Bill. merk:

Essens søker oppmerksomhet gjennom en «støyete» Personlighet 


Personligheten sitter ved roret. Den vet godt hva den kan få til, den har jo klart så mye før. Den er opptatt av hva andre forventer av den, for da får den en fornemmelse av bidra, å høre til og være godtatt, og på den måten føle seg verdifull.

Den blir stadig påminnet om hva den bør holde i gang, for menneskene og kulturen rundt viser det så tydelig - økonomi, familieliv, jobb og fritid. Hva jeg "bør" eie, hvilken status jeg "bør" ha, hvem jeg "bør" være, hva og hvem jeg "bør" like...
 
Personligheten samarbeider tett med hjernen og følelsene, og bruker kroppen til å nå målene sine. Men fordi det bråker sånn i all aktiviteten hender det at tolkningene blir litt unøyaktig.

Derfor tolkes kanskje tankene som løsningorienterte og smarte, og følelser - som f.eks frykten for å bli avslørt - brukes bare som mer drivstoff heller enn en advarsel om at noe ikke er som det skal. 

Dagene er fylt med så mye "gjøre-energi" og det virker nesten umulig å stoppe opp og kjenne etter.
Men slik kan man ikke holde på særlig lenge. På et tidspunkt begynner man å legge merke til at tankene ikke er så positive lenger og følelser av f. eks uro, frykt og fortvilelse tar større og større plass.
Kanskje kroppen også bøyer av, det dukker opp "vondter" eller den kjennes tyngre og energien dabber av...  


Hvor ble det av gleden? Latteren? Inspirasjonen?


Til slutt kjennes det nesten som en lettelse når legen sykemelder deg. Men da helst for en fysisk plage, noe helt konkret som ikke forringer identiteten din på noe vis. For du er jo fortsatt like ressurssterk og det kjennes kanskje skamfullt om det skulle vise seg at du rett og slett er utslitt og trist. Det er sårbart på mange måter. Avslørt. 
Personligheten er fortvilet, den kjenner ikke dette landskapet - hvem skal jeg høre på nå? Hva tenker folk om meg? Hva vil sjefen og kolleger si? Hvem er jeg når jeg ikke klarer å holde motoren i gang som før? 


Hvem går dette utover? Familien? Barna mine? Jobben min?


Fortsatt mye støy, det er hardt å skulle gi slipp på identiter som for eksempel sterk, pliktoppfyllende, flink, omsorgsfull, løsningorientert osv..
 


Hva nå?

Vel, jeg ville starte med å snu det hele litt på hodet. Hva om det ikke var så galt at alt dette skjedde? Hva om timingen er perfekt? Hva om du fikk en mulighet her? En beskjed fra ditt indre om at du godt kan ta litt bedre vare på deg selv? Og at det finnes en måte, bare du er villig? Men for at denne stemmen i hjertet (la oss kalle den Essens) skal få komme innpå med sitt budskap, kan det ikke være så mye støy.

Hvis du ser for deg at personligheten din er en salig blanding av hvem du er som person innerst inne, og hvordan du har lært å være i verden.

Du bruker opplevelser og preginger fra oppveksten og relasjonene dine som referanser til hvordan du skal holde deg trygg og ha en "plass i flokken". Dette bidrar til at dine innerste kvaliteter kombineres med både talenter (dine "skills") og dine mer umodne sider og uttrykk, bevisst eller ubevisst. Man kan jo bare ane hvor omfattende dette støyet i personligheten er, det er tross alt snakk om en del automatiske strategier og mekanismer som ofte blir liggende i blindsonen vår.


Et eksempel på en slik mekanisme/strategi kan være "Pleaseren" som hjelper deg med å styre unna konflikter. Den er kanskje ikke så flink til å sette grenser heller. En annen mekanisme kan være "Din indre kritiker" som stadig vurderer og kritiserer handlingene dine, ofte fulgt av følelser som flauhet, skam og frykten for å bli dømt av andre.

Siden Personligheten alltid gjør så godt den kan med de midlene den har til rådighet for at du skal kunne skape deg et så godt liv som mulig, blir slike mekanismer brukt daglig. I verste fall setter de standarden for hvordan du måler ditt eget selvverd. Mekanismene sier altså noe om hvordan du har lært å være i verden, og ikke nødvendigvis noe om den du egentlig er innerst inne.


Kvaliteter du er født med, og som er naturlig for deg, kan for eksempel være kreativ, lidenskapelig, leken, spontan, visjonær, sensitiv og du kan for eksempel ha talenter innen strategi, nettverksbygging eller logikk, ha gode lederegenskaper osv.
Gir det mening?




Vel, nå har du levd en stund allerede - hvordan synes du det går?



Hjelp til selvhjelp - bevissthet gir frihet til å velge.


Det som ofte stikker kjepper i hulene våre er det som ligger i blind-sonen vår. Det vi ikke kan se. Noen ganger kan vi skimte noe av det, men vi våger kanskje ikke å ta det frem. Andre ting er vi fullstendig klar over, men vi vet ikke hvordan vi kan endre det - eller vi våger ikke. (Prøv bare å lytte til alle unnskyldningene du har for å ikke forholde deg til det som er vanskelig.)
Det finnes mange alternativer, det viktigste er at det gir mening for deg og at du opplever en endring. Være obs på at det er lett å gi opp, men akkurat som et hvilket som helst annet helseprogram vil det kreve både tid, innsats og tålmodighet, og ofte må man tåle litt smerte for å lykkes. 
Det handler om å begynne å trene - trene på å være stille, trene på å kjenne etter, trene på å observere deg selv uten å dømme. Trene på å tåle følelsene du har slik at de blir enda mer synlige for deg, slik at du kan bruke dem som et slags signalanlegg.
 

Her er noen punkter du kan forsøke, kanskje de er nyttige for deg:

  • Stopp opp og se deg selv litt utenfra noen ganger. Hvis dette hadde vært noen andre som du var fryktelig glad i - hva ville du gitt av gode råd?
  • Bruk sansene dine. Kan du høre pusten din? Kan du kjenne føttene dine? Kan du merke tøyet inn mot huden din? Lukk øynene og legg merke til hva du kan høre. Hvilken smak har du i munnen? Hvordan har kroppen din det?
  • Øv deg på å observere hva som foregår inne deg. Hva forteller følelsene deg? Hva sier tankene? Skriv det gjerne ned for å få enda mer klarhet i hva som foregår i deg.
  • Hva skal du angre på når du er 80 år? Få litt perspektiv på situasjonen. Hvis du var 80 år og tenkte tilbake på denne perioden i livet ditt, hva ville du gjort? Hva skulle du angret på? Hva tror du ville være det absolutt viktigste for deg?
  • I situasjoner som kommer brått på - husk å trekke pusten. Det gir deg noen sekunder til å hente inn mer av deg selv.
  • Test motet ditt. Våger du å snakke med noen om hvordan du har det? Kan du tillate deg en "time-out"? Setter du gode grenser for deg selv? Tillater du deg selv å "skinne" dine kvaliteter og talenter? Kjenn etter i kroppen og lytt til tankene og følelsene for veiledning.
  • Undersøk motstanden din. Hva er det som stopper meg? Hvorfor tør jeg ikke? Hvordan kjennes motstanden ut i kroppen? Hva sier motstanden i tankene? Hvilke følelser dukker opp?
  • Søk hjelp og støtte. Ærlige speilinger som vi får gjennom gode relasjoner kan hjelpe oss å vokse. Hvis du ikke har slike relasjoner i livet ditt eller velger å ikke bruke dem til din egen prosess, kan det være lurt å oppsøke en terapeut. Går du til en profesjonell unngår du også å slite ut familie og venner. 
     

    Når Essens og Personlighet samarbeider.

      Kanskje den største gaven i en slik prosess er at når man trener på å lytte til seg selv kan essensen få komme til ordet. Når Personligheten må tie stille litt begynner det å bli mulig å fornemme hva hjertet prøver å fortelle deg.

        Noe om meningsfullhet. Noe om kjærlighet, til deg selv og andre. Noe om lidenskap. Noe om inspirasjon og kreativitet. Noe som kjennes som glede og frihet.. 

          Og det er ikke slik at Essens kan klare seg uten Personligheten. Personligheten er den som sørger for at essensens kvaliteter får utfolde seg i livet ditt. Du er en hel og svært sammensatt person, du trenger livserfaringene dine når du skal leve et mer autentisk liv.

            Dette er din livsreise. Kanskje det er på tide å "tre i karakter" og skinne ditt unike bidrag til verden. Det er ditt valg, det er bare du som vet hva som er best for deg.

              Hva er du motivert for?



              Avslutningsvis - om å gå i terapi:

                Noen ganger er det nødvendig å komme til et sted der du får jobbe med deg selv i fred og ro. Et trygt sted med taushetsplikt hvor du får tid og plass til å fortelle, og terapeuten hjelper med å sortere og holder overblikket. 

                  Vi har alle mekanismer i blind-sonen vår, og det er viktig å forstå at vi også trenger dem - de skal bare ikke få lov til å styre og bestemme så voldsomt. Derfor bør vi få dem ut av blind-sonen for å bli bedre kjent med dem, undersøke hva de gjør for deg og hvorfor. Det kan være ubehagelig å forholde seg til disse mekanismene for det kan vekke følelser som skam, frykt og nederlag.

                    Det krever litt mot å møte seg selv i døra og om det oppleves litt kaotisk, overveldende og skummelt, kan det være fint med en terapeut som heier på deg, og som også ser kvalitetene dine og alt det fine som også bor inni deg..

                      Jovisst kan det være krevende, men det betyr ikke at det ikke er spennende også - du går tross alt på oppdagelsesferd i deg selv. Og går man på skattejakt kan man også finne gull!

                        Hilsen Sølvi 

                        Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.

                        Denne siden tar i bruk informasjonskapsler for å sikre deg en god brukeropplevelse på hjemmesiden vår. Les mer