Å gå nye veier…

I dagen samfunn virker det som vi ikke kan vise alle rollene vi har i livet. Vi lar ofte jobben definere oss og det er den vi er. Ja jeg ser tilbake og jeg hadde over mange år jobben som ble meg, som definerte meg. Kjenne du deg igjen? 

Det var personen alle så og kjente så god at når jeg sa høyt om endringen jeg ønsket og trengte ble det ikke så godt mottatt. Mange liker ikke forandring og ja det kan være skremmende. Det burde ikke være det, men mønstrene vi har lært, har gjort at vi synes det er ukomfortabel med forandring og holder oss til det kjente. Vi velger vekk gjerne ting vi ønsker. Hvorfor det tror du? Vi vet hva vi har, og det nye vet vi enda ikke noe om….

Kjenner du deg igjen?  Gjett om jeg gjør…

Det som skjedde med meg var at kropp og hode samarbeidet ikke lenger. Hodet sa en ting….men hjertet noe annet…og hvordan ender det…når jeg vet at hode og kropp henger sammen, ja da må det gå galt..så galt at du blir syk og kan ikke jobbe i det hele tatt og man kommer inn i en vond sirkel…

Har dette hendt noen gang med deg? Det er bare å henge på? Jeg er for gammel til å skifte jobb…har du hørt den før? Jeg har hørt den mange ganger…

I min verden synes jeg at livet er for kort til å holde på med noe vi ikke ønsker og som tar fra oss gleden og latteren…og vi kjenner at ler mindre.. vi blir mer likegyldige til jobben og  sakte men sikkert synker vi ned et sted vi ikke ønsker å være….

Livet er for kort synes jeg…og nå er verden så forandret. Den er ikke slik som den var før, og det vil nok komme mer vi må lære oss å leve med. 

Jeg føler og forstår at i dag setter jeg ting virkelig litt på spissen her…det er for at jeg ønsker at du skal kjenne på en reaksjon….

Traff jeg en nerve? Hvis jeg gjorde det…kan du si hvorfor? 

Ja det er mange grunner og jeg har full forståelse for det. virkelig…

Ingen av oss har sammen vei..vi velger vår vei og står for det på godt og vondt….

For å skape en endring trenger vi å komme ut av komfortsone, kjenne på at det er kanskje skummelt før man setter i gang….men så var det ikke så skummelt allikavel…

Å føle seg nedfor…Ikke glad og den indre stemmen ikke sine så gode ting heller blir det vanskelig. Dette er det jeg jobbe med, for jeg vet av egen erfaring hvor godt det kjennes når du kjenner på gleden, lykken over alt du faktisk kan gjøre…

Det jeg vil frem til er vi menneske har mange lag…mange sider ved oss som vi ofte ikke viser…hvorfor ikke bruke litt mer tid på andre sider ved deg selv? 

Eks: jeg elsker kunst, så når jeg har mulighet skaper jeg noe…og lar andre sider av meg komme frem og ta den største rollen…Hvorfor ikke? 

Mitt poeng i dag er at vi har så mye i oss som mennesker, men ofte presser i det ned fordi ande kanskje ikke liker det…og vi frykte avvisning…

Prøv å se selv hva du synes….du har ingenting å tape på det…

lykke er å finne mestring i noen man ikke viste var i oss…..

Overrask deg selv…

Våg å tørre. 

Therese