Min tanke er fri… Og det betyr at jeg trenger ikke alltid tro på alt jeg tenker.

Ofte opplever jeg at dette med tankekaos, bekymringer og måten vi tolker våre opplevelser i møte med oss selv eller andre påvirker hverdagen, og velværet på en negativ måte. – Vi blir rett og slett i dårlig humør!

Jeg tenker vel også at ved at vi ikke vet hvilke tanker vi kan ha tillit til så trigges følelser som vi kan hende heller ikke vet hvordan vi skal anerkjenne, og dermed så har vi både et tankekaos og en indre uro som påvirker i ytterste konsekvens livskvaliteten vår negativt. Det dukker opp symptomer som vi da også retter oppmerksomheten mot og som kan forsterke vår allerede negative livskvalitet enda mer, og vi kan bli syke.

Hva kan du gjøre annerledes?

Hvordan velger vi hvilke tanker vi skal tro på og ikke minst hvordan anerkjenner vi våre følelser når vi har blitt så utrolig gode på å gjøre det motsatte? Dette er en prosess som vil kreve villighet, mot og tålmodighet og i den prosessen så kan det være godt å ha litt hjelp. Hjelp til å komme i gang, hjelp til å kunne få den innsikten du trenger, og hjelp underveis slik at du blir minnet på hvor du startet, hvor du nå er og hvordan du kan komme dit du ønsker!

Det å velge hvilke tanker vi faktisk kan tro på betyr ikke at vi sitter med den fulle og hele sannhet, men det betyr at vil velger å leve mer i tråd med det som er vår sannhet. Det hjelper oss med å komme i kontakt med oss selv, og deretter hjelper det oss å komme i kontakt også med andre når vi har behov for dette. Egentid er derfor helt nødvendig, og det kan være at du må øve på dette. Start med at du setter av egentid i din kalender, gjør det her og nå!

Det er også et grunnleggende behov for oss mennesker at vi kan være en del av fellesskapet slik at det å kunne oppsøke andre er utrolig viktig, men det starter likevel med at du oppsøker deg selv og ditt eget selskap. Finner ut av hva som er viktigst for deg, egentlig? Slik som dine verdier, din egentro og livssyn, din visjon for eget liv, din plass i fellesskapet enten det er i familien, blant venner eller på skole og jobb etc.

Hvordan velger du dine tanker?

Det starter med at du aksepterer at tankene vil komme og tillater de å få gjøre det uten at du dømmer. Dette er egentlig en form for egenkjærlighet i praksis.

Deretter så kan du øve deg på å observere disse tankene og vurdere om de er sanne, fornuftige og om de ønsker å fortelle deg noe som er verdifullt for deg, og ikke andre?

Dersom de ikke er hverken sanne, fornuftige eller viktige for deg så tillat de å gå videre slik at du ikke trigger følelser som igjen trigger fysiske eller mentale reaksjoner (stress). Du øver da også opp selvtillit til egne vurderinger og skiller mellom hva som er ditt og hva som ikke er ditt.

I neste trinn så kan du også lære på å sortere mellom hva som er ditt ego og hva som er ditt selv. Våre tanker produserer av vårt ego og selv om det er vårt ego som produserer de så betyr heller ikke det at de bidrar positivt for oss. Noen ganger kan det være nødvendig ut fra overlevelse å lytte til vårt ego, mens andre ganger kan vårt ego av gammel vane produsere tanker som ikke lenger gjør oss frie til å utvikle eller selv realisere oss. Ofte er det vårt eget ego som kommer i veien i form av tvil eller at vi ikke innrømmer å ha tatt feil, og det kan vi jo da gjøre noe med. Hva andre tenker får vi derimot ikke gjort noe med, så det kan vi la ligge.

Hva vi selv velger å tro på av tanker vi selv produserer, det bestemmer vi jo faktisk selv ut fra vår frie vilje!

Hvordan forstå seg selv?

Sammenhengen mellom vårt ego som kan være svært kritisk og oss selv (selvet) ut fra aksept, empati og kjærlighet blir derfor en nøkkel i håndteringen av hvordan vi velger våre tanker og anerkjenner våre følelser.

Når det dukker opp symptomer som gjør at vi oppsøker både leger, ulike terapeuter og andre for hjelp til å fikse problemet, så kan det hende løsningen noen ganger er nærmere oss selv enn vi våger eller velger å tro på!? Ofte tenker jeg at det er oss selv som sitter med «hjelpen» og at det handler om å finne ut av oss selv, og noen ganger så trenger vi da hjelp til dette!

Ut fra hva vi observerer kan våre tanker bli bestemmende for vår opplevelse av dagen, egentlig. Denne dagen som akkurat nå er selve livet!

Når du opplever at noen ikke hilser tilbake på butikken og du før du vet ordet av det har startet en hel storm av tanker uten at du hverken har avklart hva som faktisk var årsaken eller om det har noe med deg å gjøre i det hele tatt, så kan dette trigge både tankekaos… og følelser. Før en følelse så kommer det nemlig både ubevisste og bevisste tanker og dermed så sitter vi igjen med både tankekaos og indre uro uten at vi vurderer om dette egentlig er virkeligheten. Kanskje er det vår tolkning ut fra tidligere erfaringer som kan hende også var basert på tidligere og utdaterte antagelser?

Det å utfordre egne tanker ved å være selektiv ift. om du faktisk velger å tro på de og tar de til deg som din sannhet kan være en øvelse som krever, - nettopp øvelse. Det vil også kreve en investering av vilje og mot, og det vil ta tid!

Det kan imidlertid også være en investering som kan gi deg velvære, bedre humør og bedre helse for å leve det gode liv! Leve ut fra egen påvirkning, egne evner og muligheter. Kan være at du også blir inspirert av andre, men det er ikke det samme som at du blir så påvirket av usanne tanker eller andre sine tanker hvor du lever en hverdag helt på siden av deg selv.

Når vi blir stresset eller får et dilemma så kommer det noe i veien for at vi skal ha det bra, og noen ganger så er det oss selv som bidrar til å skape eller forsterke dette stresset. Hvorfor det er slik har bl.a. med hvordan vår hjerne tolker vår opplevelse av fare så vel som hvordan vår hjerne setter i gang tiltak for at vi skal være trygge eller kjenne kontroll i en antatt farefull situasjon.

Greia er imidlertid at hjernen ikke alltid skiller på reell fare og trusselen om fare, og dette tuller det til for oss i hverdagen. Det påvirker vårt velvære, vårt humør og egentlig over tid kan hende også vår fysiske og mentale helse?

Noen ganger opplever vi imidlertid reell fare og de gangene trenger vi vår alarmberedskap for å møte denne faren så godt som mulig. Det handler da noen ganger om overlevelse bokstavelig talt, og da kan vi ha tillit til at kroppen vår vil respondere både ubevisst og bevisst, heldigvis. Da er det tid for å lytte både til seg selv og andre som vet hvor og hvordan vi kan få hjelp! - Ring 110, 112 eller 113 om du er i tvil!