Hva er DIN favorittkanal?

Hva og hvem lytter du til?

Hvert eneste døgn, hele dagen og på natten via våre drømmer så lytter vi bevisst og ubevisst til vår indre "radiokanal" som mer eller mindre uavbrutt sender en strøm av inntrykk i form av ulike ord, setninger, bilder og lyd. Alle disse tankene og inntrykkene som igjen vekker ulike assosiasjoner, følelser, og som vi handler ut ifra enten bevisst ved at vi agerer, eller ubevisst hvor vi reagerer.

Hvilke favorittprogram som sendes varierer noe ut fra den enkelte, men samtidig så har vi som mennesker slik jeg opplever det noen felles favorittprogrammer som vi ofte lytter til. En av disse kanalene kan være din "indre kritiker" dvs. tanker fra ditt ego som har som oppgave å produsere tvil, og som ikke innrømmer feil.

En annen kanal kan være den som gir deg oppmuntringer, roser deg når du har gjort noe bra og som støtter og heier deg frem når du faktisk har fortjent det! 

“Du kan tro at du kan. Og du kan tro at du ikke kan. I begge tilfeller har du rett.”  - Henry Ford

Vår indre kritiker kan være utrolig brutal i sin fordømmelse enten det som blir sagt er sant eller ikke, og ofte så er det jo ikke sannheten vi hører. Vi velger likevel å tro på det helt til vi velger å tro noe annet.

Lytter du til kanalen som forteller deg at du nok kan jobbe kjempehardt, være superflink og alltid bidra til et perfekt resultat, mens sannheten er jo at du egentlig tror at du er jo langt fra feilfri, og nærmest udugelig!?

Lytter du til den kanalen som visker deg i øret at hadde de andre visst hvor utrygg, sårbar, svak og udugelig du egentlig er, så hadde de mest sannsynlig ikke gitt deg hverken ansvar eller giddet å være sammen med deg!

Ignorerer du de positive tilbakemeldingene du innimellom får for de kan du i hvert fall ikke ha tillit til eller tro på!? Derfor så ender du kanskje opp med at du oppsøker enda flere "positive" tilbakemeldinger, om og om igjen…Helt til dine kollegaer, venner, familie og andre blir lettere irriterte eller rett ut lei, og dermed så får du beviset på at du hadde rett,  og at du ER ikke hverken bra nok eller perfekt!  

Hva med de andre?

Er du redd for å bli gjennomskuet og strever med å skjule hvor mye den trusselen faktisk tynger deg fordi det kan jo bare bety at noe ER feil med deg?

Tenker du at hvis «de andre» visste hvor mye usikkerheten stjeler av din energi og begrenser ditt liv, så hadde de faktisk garantert vendt deg ryggen? Det kan være at du har rett, men du kan også basere dette på et helt feil grunnlag, ikke sant?

Ja, det kan være at noen vender deg ryggen ikke fordi det er sant alt du tenker, men fordi DE selv ikke vet hvordan de skal håndtere sine egne tanker og følelser! Ergo så handler det da ikke om DEG og i hvertfall ikke om at det ER noe feil med deg, tenker jeg.

I møte med vår indre kritiker og noen ganger andre så får vi et valg og det kan innebære en sårbarhet fordi vi må være villige til å risikere å kjenne på skuffelse såvel som det å ta imot ros, forståelse og omsorg. 

Også er det dette med å akseptere at vi mennesker er like og ulike, og noen ganger så kan vi ikke være der for andre eller de kan ikke være der for oss, slik vi trenger det. Mye kjærlighet i å akseptere også dette, tenker jeg.

Hva om du tar feil?

Når vi forstår hva vi gjør, hvorfor og hvordan vi kan endre oss så går vi inn i en læreprosess hvor vi gradvis endrer både våre tanker, følelser og handlinger. Dette blir lettere med øvelse over tid fordi vi bygger gradvis opp nye erfaringer, og bekrefter tidligere positive erfaringer.

En utrolig spennende prosess hvor små endringer kan bidra til store resultater og som igjen kan gi oss økt bærekraft i eget liv.Vi blir dyktige på å leve!

Kanskje nettopp fordi vi aksepterer at vi kan gjøre noen feil, har tillit til at vi kan lære hvordan vi kan korrigere oss selv og reduserer noe av det som ikke lenger fungerer eller oppleves like viktig for oss. 

Hva med deg selv?

Kan det være slik at du noen ganger vender deg selv ryggen? Hvor du lytter og deretter kan hende ubevisst velger å tro på din indre kritiker (styggen på ryggen) istedenfor at du aksepterer at du har tanker, observerer de, utfordrer din kritiker ved å vurdere om det som blir sagt faktisk er sant og deretter våger å kjenne etter på hva du egentlig føler?

Blir du glad, sint, trist, redd eller får du dårlig samvittighet ut fra skyldfølelse? Hvilke andre tanker og følelser kjenner du på?

Ofte handler det kanskje ikke om deg, men om den andre? Husk at du kan øve opp din evne til å kjenne igjen når andre både ønsker og vet hvordan de kan møte deg med åpne, trygge, sterke armer fordi de vet at det er jo ikke hverken farlig eller uvanlig å tenke mange rare tanker eller føle sterke følelser. Vi gjør det jo alle sammen og det kan bidra til at vil blir enda mer glad i livet og dyktige på å leve!

Du kan øve opp din tillit til deg selv og øve på at du ikke lenger vender deg selv ryggen og da vil du til tross for noen ganger vanskelige omstendigheter likevel kjenne at du har det godt. Din selvfølelse vil øke og ditt selvbilde vil også endre seg gradvis.  

Valgets kvaler

Så får du jo da et valg rundt hva du søker, hvem du søker og om du søker innover eller utover fordi slik er vi nå engang som mennesker. Vi oppsøker andre for en tilhørighet som en av flokken også er vi noen ganger på søken etter oss selv hvor vi kan kjenne en indre trygghet, glede og tilfredshet, og hvor vi ikke opplever ensomhet, men er tilfredse i eget selskap. Alle disse ulike kreftene og energiene som vi er omgitt av og som er en del av oss, og som har mange ulike navn.