Hvor bevisst er vi på hvilke briller vi har på?

Hvor bevisst er vi på hvilke briller vi har på oss i møte med andre?

«Jeg har jobbet med å gi slipp på tvang i 15 år i terapi, men det er først hos Maria jeg har fått denne forløsningen»

Etter å ha tatt del på denne reisen med en klient og flere tilsvarende, satte jeg i gang en så objektiv forskning på meg selv og mitt arbeid som mulig.

❓Hva er det jeg gjør annerledes utover terapeutiske verktøy og samtaleform…

❓Hvordan kan det være mulig at flere diagnoser blir tilnærmet «borte» på et år i terapi hos meg, når det ikke har vært mulig, tvert imot så har lidelser og diagnoser øket på, gjennom 15 års terapi på en psykiatrisk poliklinikk……..

Konklusjonen var innlysende og «skremmende» enkel:

Det handler om hvilke briller man har på.

Om en skal «bevise» en diagnose så ser en etter noe som er sykt.

Er det nødvendig med den tilnærmingen, som det i et system kan være, kan bevissthet på hvilke briller en har på forebygge objektivisering og mål/ middel dynamikk, og ikke minst uheldig maktforskyvning mellom behandler og klient.

Ved objektivisering beveger en seg vekk fra menneskets grunnleggende behov, naturlighet og selvhelbredende evner.

• Hva om en ser etter det friske?

Den noen ganger skjøre, men likevel så utholdende og intelligente l i v s n e r v e n i oss..

L i v s n e r v e n vil bli sett og møtt uansett omstendigheter og livsbetingelser.

• Den trenger et medmenneske.
• Et anker i stormen og smerten.
• Noe å strekke seg mot..
• Noen å lene seg til..
• Det er da 1+1 blir 3.

L i v s n e r v e n våkner.

Den VIL.

Klientens JEG trer frem:

JEG VIL

JEG HAR BEHOV FOR

JEG TRENGER

JEG KAN

Livsdansen har fått nye grunntoner.

Klientens indre orkester blir gradvis mer samstemt og i harmoni.

Terapeuten danser med.

Rollene og grensene er der, men de utviskes mer og mer.. Vi er to mennesker som utforsker det som trer frem… et team…. som møtes i tillit, respekt og verdighet.

Grunnlaget for helbredelse… er gjenopprettet.

Nødprogrammet som har vært aktivert, med alle sine stressresponser og overlevelsesstrategier, kan tre tilbake…

Det er trygt å være MEG, sier den indre stemmen mer og mer..

Utviklingsprogrammet får plass.

Stemmen sier også: Slik jeg har blitt møtt og danset med - i denne relasjonen - i dette rommet, vil jeg også danse og bli møtt der ute i samfunnet.

Som det fullendte mennesket

JEG ER…

SE MEG, som den JEG ER.

Møt meg med de rette brillene på.

Det samme vil jeg gjøre for deg.

Bare husk at jeg også skal møte hele verden der ute, med andre briller på, og det er fortsatt nytt og skummelt..

De nye brillene sier at:

JEG ER VERDIFULL

Jeg vil leve, elske og bli elsket.

Det er en resept jeg kan like.

JEG er MEG.

Og vil gjerne danse med deg i ditt

DU er DEG.

Da risler og rasler det i universet og så skjer det magiske ting 1+1=3.

Forslag til innsjekk:

• Hvilke briller har du på deg?
• Hvilke briller vil du bli møtt med?