Gillian er ikke syk, Gillian er danser!"

Historien er lånt, men dette er et område jeg brenner for, spesielt vilkåra for barn og unge i dagens undervisningssystem. Mindre bedømming og når det skal, så må det være utifra hvem eleven er, som ser og rommer hele mennesket.

«Gillian er en syv år gammel jente som ikke kan sitte på skolen. Hun reiser seg kontinuerlig opp, blir distrahert, flyr med tanker, og følger ikke lærdom. Lærerne hennes bekymrer seg for henne, straffer henne, skjeller henne ut, belønner de få gangene hun er oppmerksom.Gillian vet ikke hvordan man sitter og kan ikke være oppmerksom.

Når hun kommer hjem, straffer moren henne også. Så ikke bare har hun dårlige karakterer og blir straffet på skolen, men hun lider også av dem hjemme.

En dag er moren til Gillian kalt til skolen. Lærerne snakker om sykdom, om en åpenbar lidelse. Kanskje det er hyperaktivitet eller kanskje hun trenger en medisin.

Under intervjuet ankommer en eldre lærer som kjenner den lille jenta. Han ber alle voksne, mor og kolleger, følge ham inn i et tilstøtende rom fra der hun fortsatt kan sees. Mens han drar, forteller han Gillian at de kommer snart tilbake og slår på en gammel radio med musikk.

Ettersom jenta er alene i rommet reiser hun seg umiddelbart opp og begynner å bevege seg opp og ned, og jakte på musikken i luften med føttene og hjertet. Den eldre læreren smiler mens kollegaene og moren ser på ham mellom forvirring og medfølelse, som ofte gjøres med de gamle.

Så sier han: ′′ Ser du? Gillian er ikke syk, Gillian er danser!"

Han anbefaler at moren tar henne med på dansekurs og at kollegene får henne til å danse innimellom.

Hun går på sin første leksjon og når hun kommer hjem forteller hun moren:

′′ Alle er som meg, ingen kan sitte der!"

I 1981, etter en karriere som danser, åpnet sitt eget danseakademi og fikk internasjonal anerkjennelse for sin kunst, ble Gillian Lynne koreograf av musikalen ′′ Cats."

Forhåpentligvis finner alle ′′ forskjellige ′′ barn voksne som er i stand til å ønske dem velkommen for den de er og ikke for det de mangler.

Lenge leve forskjellene, den lille svarte sauen og den misforståtte. Det er de som skaper skjønnhet i denne verden»

Av Joe Becigneul