Kan empati være som en vill hest?

Empati er som en vill hest. Hvis du ikke temmer den, og lærer deg å ri på den og får den til å frakte deg dit du vil, ja, da skjer det motsatte. Den frakter deg dit den vil, og du mister styringa. 

"Empati betyr innlevelse, evnen til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsemessige tilstand og reaksjoner" (Store norske Leksikon)

Er ikke empati bra da? Da er man vel snill og sånn. Fin å henge med?

Jo, det er sikkert sant det, for andre er det supert at du er empatisk.

Men går det an å være for empatisk? Så empatisk at man kan miste seg selv? Kanskje det ikke lengre egentlig er empati det er snakk om? Plutselig, og litt umerkelig går det over i at vi overkjører oss selv? Og hvordan får vi det da?

Mange kommer til meg i terapi med opplevelsen av å ikke ha helt kontakt med seg selv og sine egne behov. Hvis jeg spør hvordan de har det, svarer de gjerne noe i forhold til hvordan uka har vært. Mandag var ok, tirsdag sånn passe osv. Så da har jeg det vel sikkert sånn mindt på treet i dag da tenker jeg.

Da ber jeg dem om å kjenne litt bedre etter.

Hvordan har du det inni deg akkurat nå? Da kan det være at man finner noe helt annet. Noe som ikke er det matematiske svaret på hva mandag + tirsdag + onsdag er, men heller ens eget indre.

Hvorfor er det så viktig å kjenne etter hvordan man egentlig har det inni seg. Helt uavhengig av hvordan man burde ha det?

Jo, fordi hvis du vet hvordan du har det inni deg, da er det så mye lettere å finne ut hva du egentlig trenger for å få det bedre. Og det er jo selvfølgelig det vi vil, til syvende og sist: få det bedre.

Hvis vi bruker for mye tid på å leve oss inn i hvordan de andre har det, og hva de andre trenger for å få det bedre, da kan vi fort gå glipp av hva vi selv trenger.

Og tenk om de to tingene skulle finne på å være motstridende? Hva gjør vi da? Jeg vil noe, men jeg forstår at det ikke er det de andre vil? Ja, da må vi nesten velge. Oss selv eller de andre. Og det er ikke så lett. Vi er stort sett oppdratt til å velge de andre.

I terapi kan du lære å sortere dine behov og andres behov, og finne ut hvordan du skal temme hesten, så du kan ri den dit du vil, ikke bare henge med på slep dit den vil.

Hvis du vil vite mer om det å gå i terapi, kan du komme på en halvtimes gratis samtale med meg, da kan du helt uforpliktende spørre meg om det du lurer på.