Vi kan ikke «redde» andre enn oss selv.

Vi kan ikke «redde» et annet menneske ut av et destruktivt spor eller et mørke. 

Vi kan bare elske det❤️ 

Det er bare vi selv som kan «redde» oss selv ved å våge å se og velge å hele og bearbeide gamle sår for å gå videre på en god måte. 

Det skjer når vi er klar. Imens kan vi være et fyrtårn for den andre, men ikke en redningsskøyte.

Dette gjelder også oss terapeuter…

«Gudene» skal vite at jeg har prøvd å være en redningsskøyte for veldig mange oppgjennom årene og bært dem på mine skuldre. Men, det har ikke egentlig hjulpet dem. Jeg tok et ansvar som ikke var mitt. Jeg holdt dem på en måte så de slapp å holde seg selv. De slapp å velge å ta fullt ansvar for eget liv og kom seg ikke så mye videre dessverre.

I stedet kan vi velge å være et fyrtårn som står der og lyser og viser vei og ha tillit til at når den andre er klar, så ser den og vet den mer hva den trenger. Da kan vi være der, men uten å ta så mye ansvar. Bare romme den andre.

Dette kan gjelde partneren vår, barnet vårt, vennen vår, familiemedlemmet vårt etc. Inntil da, kan vi bare elske dem der de er❤️