PTV, og kanskje den mest personlige bloggen til nå.

Skrevet d. 11-12-2019 13:26:28 af Pål Andersen - Coach, Karriererådgiver, Veileder, Karriereveileder

Motgang trenger ikke å være nedbrytende. Har du hørt om posttraumatisk vekst? Posttraumatisk stress er kanskje mer kjent, men posttraumatisk vekst (PTV) er definert som en opplevelse av positiv endring et individ opplever som et resultat av å ha gått igjennom en traumatisk hendelse i livet. Det kan være en egen ”nær døden” opplevelse som alvorlig sykdom eller en alvorlig ulykke, eller opplevelsen av å miste noen som står deg nær. Andre hendelser som for eksempel skilsmisse eller arbeidsledighet blir også beskrevet av mange som traumatiske. Mellom 30 og 90 prosent av personer som har vært igjennom og taklet større og alvorlige vanskeligheter i livet, rapporterer at de har opplevd personlig vekst – i en eller annen grad.

Og hvilken vekst snakker vi da om? Psykologene deler denne form for vekst inn i tre kategorier; endret selvoppfatning, endring i relasjoner til andre og endret livsfilosofi.

Endret oppfatning om seg selv inneholder et paradoks. Selv om man kanskje oppfatter seg selv som mer sårbar etter en traumatisk hendelse, oppfatter man seg også sterkere. ”Jeg er ikke lengre den jeg var” uttaler noen, ofte med en endret oppfatning av at livet er uforutsigbart og ukontrollerbart. Andre positive endringer på måten man ser seg selv, kan for eksempel være oppfattelsen av at man er sterkere enn man trodde, eller oppfattelsen av at ”har man kommet igjennom dette, så kommer man igjennom det meste”.

De som opplever en endring i relasjoner til andre beskriver ofte relasjonene som dypere og sterkere. Etter en traumatisk hendelse opplever mange at det er lettere å snakke om egne følelser og tanker, men også lettere å vise følelser ovenfor andre. Mange beskriver også at de har større medfølelse for andre, og da kanskje spesielt ovenfor andre som lider.

Den største endringen mange opplever etter en traumatisk hendelse er at de er mer takknemlig for livet, gjerne beskrevet som en endret livsfilosofi. Man prioriterer annerledes, og bruker mer tid på det som føles som viktig i livet.

Min egen erfaring etter å ha opplevd traumatiske hendelser sammenfaller med dette. 2007 var mitt ”annus horribilis” med først en skilsmisse sommeren 2007 og deretter tapet av min lillesøster i romjulen 2007, en lillesøster som sto meg veldig nær og som døde etter fire års kreftsykdom. På toppen av det hele kom jeg høsten 2007 inn i et nytt forhold som jeg i etterkant kan beskrive som destruktivt. Min nye kjæreste opplevde meg ikke som ”god nok”, men jeg fikk duge så lenge det ikke hadde dukket opp noe bedre. Jeg var kjempeforelsket og hadde et sterkt behov for trygghet etter en skilsmisse og med en søster som ble dårligere og dårligere.

Min måte å takle dette på var å snakke med venner. Noen venner trakk seg unna, og de har jeg ikke lengre kontakt med. Andre venner stilte opp når jeg hadde behov for å snakke. De har jeg i dag et mye sterkere forhold til. I tillegg skrev jeg mye. Både for å sortere tanker, men også for å få ut frustrasjon. Å skrive ned tanker og følelser i slike perioder er noe jeg vil anbefale. Spesielt sammenhengende og leservennlig var det ikke, men det var heller ikke poenget.

Disse samtalene og denne skrivingen gjorde at jeg fikk et annet syn på meg selv. Jeg skjønte etter hvert at det bodde en enorm styrke i meg selv som greide å takle denne motgangen. Å komme igjennom disse tre traumatiske hendelsene samtidig, gav meg troen på at det meste var mulig. I tillegg satt jeg igjen med en endret livsfilosofi på den måten at jeg i større grad greier å leve mer i ”nuet”. I dag tenker jeg ofte at ”Ja, ja. Det trenger jeg ikke å bestemme i dag”. ”Vi tar det i morgen”, eller ”Det løser seg alltid”. Og det gjør det!

Sist men ikke minst var det å starte eget firma innen utvikling av andre mennesker et resultat av min egen posttraumatiske vekst. De erfaringene jeg brukte for å komme igjennom denne perioden, og den styrken jeg selv fikk gjennom samtaler med gode venner, skriving, utdannelse og det at jeg ble bedre kjent med meg selv, mine verdier; og hva som er viktig for meg, er noe jeg ville dele gjennom å hjelpe andre.

P.S. Forholdet jeg beskrev ovenfor gjorde jeg slutt, og jeg er I dag meget lykkelig gift.

Kilde: Calhoun & Tedeschi. 2013. ”Posttraumatic growth in clinical practice”.

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.