Litt om pissoar, slanking, ferdigutfylte giroer og atferdsarkitekter.

Trenger du noen ganger et lite dytt for å komme i gang med noe? Mest sannsynlig. Men er du klar over at omgivelsene ofte gir deg et lite ”dytt” for at du skal ta de rette valgene, uten at du en gange er klar over det? Jeg skal her prøve å gi et lite innblikk i den boken som for meg kanskje var den viktigste jeg leste for noen år tilbake. Hvorfor skal du få vite mot slutten, men først litt om nudge.

Har du hørt begrepet choice architect? Jeg tror ikke det finnes et godt norsk ord for dette, men det er altså en person som tilpasser og organiserer omgivelsene hvor du (og andre) tar beslutninger. En slags atferdsarkitekt. Dette kan være små og tilsynelatende ubetydelige detaljer som har stor påvirkning på mennesker atferd.

Et enkelt eksempel: Pissoarene på Schiphol flyplass i Amsterdam ble nedgriset av menn som ikke greide å sikte ”utstyret” der de skulle sikte. Det vil si, det var ikke pissoarene som ble nedgriset men alt rundt. Det var så ille at renholdsarbeiderne gikk til streik og nektet å vaske på toalettene. En klok leder tok dette på alvor og samle alle renholderne for å finne en løsning på problemet. Og det var da den berømte fluen limt fast nede i pissoaret kom opp som en ide. Menn er enkle slik. Vi ser en flue (selv om den ikke er ekte) og må treffe den med det våpenet vi har for hånd. Sølet ble redusert med 80% og de som kom opp med ideen startet eget firma og jobber ikke lengre som renholdere. Et enkelt eksempel på atferdsarkitektur som påvirker valgene vi gjør.

Et annet eksempel er riller i veibanen før du kommer til et lyskryss eller en rundkjøring. Du kjører på en motorvei og blir kanskje litt fartsblind. Før en rundkjøring må du redusere farten, men mange reduserer ikke farten nok. Her kommer rillene inn, for de gir deg små dunk som gjør at du varsles om at nå må du redusere farten. Men dess nærmere rundkjøringen du kommer dess tettere står rillene. Det gjør at du føler at dunkene kommer oftere og oftere enn 50 meter tidligere og du bremser ned for ”her går det for fort” tenker du (forhåpentligvis). Et eksempel på atferdsarkitektur som påvirker beslutningen om å redusere farten.

Mer interessant blir det når disse nudgene brukes for å påvirke vår økonomi eller samfunnsøkonomien i sin helhet. Fluen i pissoaret på Schiphol påvirket absolutt økonomien da behovet for rengjøring (tid, vaskemidler, økt tilgjengelighet da det ikke var behov for å stenge toalettene like lenge osv) gikk ned. Forankringseffekten er et eksempel å dette. Får du tilsendt giroer fra organisasjoner som vil at du skal gi penger? Er det satt et forhåndsvalgt beløp på disse giroene? Mest sannsynlig. Forankringseffekten gjør at du forholder deg til det beløpet som allerede er trykket på, og gir deretter. Ofte mer enn du hadde tenkt. Er forhåndbeløpet satt til for eksempel kr. 50,- gir du det. Men er forhåndsbeløpet satt til kr. 100,- så gir du det. For de som samler inn penger betyr det at de får inn dobbelt så mye. ”Nei, jeg lar meg ikke lure av slikt”, tenker du nå. Sikker på det?

Tapsaversjon er en annen nudge. Vi mennesker liker ikke å tape penger.

Derfor kan aversjonen eller motstanden mot å tape penger brukes for å gi oss et dytt i rett retning. Og det er her jeg skal fortelle hvorfor denne boken ble så viktig for meg.

Sommeren 2013 innså jeg at nå viste vekten for mye. Samtidig fikk jeg gjennom denne boken et tips som kunne hjelpe på motivasjonen for å gå ned noen kilo. Vanligvis er jeg ganske selvdreven, men her måtte det sterkere midler til! Tipset gikk ut på å inngå et veddemål med en som ville oppnå det samme. Og det gjorde jeg. Veddemålet gikk ut på at vi i løpet av ett år skulle ta av 12 kilo hver. Fullt oppnåelig. Hver tredje måned hadde vi delmål, og dersom disse delmålene ikke ble nådd, ble det bot på kr. 1500,- Totalt kunne jeg altså tape kr. 6.000,- dersom jeg ikke nådde målet. De pengene skulle i tilfelle gå til en organisasjon som vi absolutt ikke ville gi penger til! Økonomien på den tiden var ikke på topp, så de pengene hadde jeg ikke. Da var det bare en ting å gjøre (dvs flere ting); legge om kostholdet og trene!

Målet ble nådd, og livsstilen ble lagt om. Derfor ble denne boken så viktig for meg, for den gav meg et nudge til å gjøre noe viktig for helsen min! I ettertid har det vist seg at det var (for min del) større motivasjon i det å være to om et slikt mål. Da følte jeg en forpliktelse ovenfor den andre til å nå målet. Å skrive om det her gir også en følt forpliktelse ovenfor de som leser det og kjenner til målet. Ønsker du å gjøre det samme og ikke har en du kan konkurrere med, kan tapsaversjon være en motivasjonsfaktor. Prøv!

Dette var bare noen få og enkle eksempler på sider ved oss mennesker og tilpasninger i omgivelsene rundt oss som gjør at vi får et lite ”dytt” i rett retning når vi skal ta valg. Les gjerne mer om dette i Thaler & Sunstein sin bok; ”Nudge. Improving decisions about helth, welth and happiness”. God lesning!