Skrevet d. 1-10-2022 20:26:44 af Marit Høgalmen Uppstad - Psykoterapeut
Jeg har erfart at det er konstruktivt å ville jobbe med min banehalvdel, når det gjelder parterapi. Jeg har gått i årevis og jobbet med min banehalvdel. Men det var ikke før jeg bestemte meg for å slutte å "klandre min make" at det skjedde nok konstruktivt. Selv trengte jeg å bli over femti før jeg klarte å "ta ansvar for mitt eget følelsesliv". Og jeg snubler og faller naturligvis innimellom. Poenget er: vil du jobbe med deg selv i parforholdet så er det fullt mulig. Du trenger ikke å vente på at partneren din blir med. Det er gode nyheter, bedre seint enn aldri. Hvis du er klar til å ta tak så har det viktigste.
Er du villig til å ta ansvar for ditt eget følelsesliv? Som voksen har du ikke ansvar for andre voksne sitt følelsesliv. Men du har ansvar for ditt eget. Det betyr ikke at du ikke skal ta hensyn til andre. Men du kan la martyrrollen og offerrollen ligge. Å gå i parterapi, opplevde jeg var befriende. Jeg fikk hjelp til å sortere og gi slipp og hente frem et konstruktivt perspektiv. Det er virksomt fremdeles.