morsrollen

Skrevet d. 20-9-2022 11:16:16 af Marit Høgalmen Uppstad - Psykoterapeut

Min venninne Eva er oppgitt over datteren Linn. Hun forteller og jeg hører på. Etter en stund spør jeg om Eva er villig til å utforske litt for å se på situasjonen fra flere perspektiver?

Jaaa, jeg vet ikke, men jeg har vel ikke noe å tape på det, sier Eva.

Hun har ikke noe erfaring med psykodrama, eller terapi, og er vanligvis litt skeptisk til nye ting.

jeg stiller henne noen spørsmål om hva hun selv føler i morsrollen. Litt utfordrende spørsmål, og kanskje litt brutale sprøsmål....Jeg ser de treffer noe hos Eva....og hun sier at hun ikke har svar på det jeg spør om. Det er helt OK, sier jeg. Hvis du trenger det, så ta med deg spørsmålene videre. Kanskje de kan hjelpe deg.

Det er rart hvordan mor-datter-relasjonen kan være både konstruktiv og støttende og samtidig usunn i forhold til andre ting. Min erfaring er at det er konstruktiv å snakke sammen, når vi tør å snakke ut i fra oss selv. Da trenger jeg som datter og si: Jeg opplever at....Jeg kan bare snakke på vegne av meg selv. Mange jeg har møtt har liten trening i dette. De gode nyhetene er at det går an å trene seg i det, det har jeg erfart mange ganger.

Læs mere om: Tidsstyring

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.