Innlegg: Storspiller eller spilleavhengig? - GoMentor

Storspiller eller spilleavhengig?

Skrevet d. 26-3-2020 16:26:41 af Line Langaard Solberg - Tankefelt-terapeut TFT, Familieveileder

Alltid pålogget

Årlig lager Medietilsynet og NOVA rapporter om ungdommers teknologiske vaner. Flere tusen barn og unge i henholdsvis alderen 9–16 år og 13–19 år blir spurt om bruk av blant annet dataspill, sosiale medier og internett. Tall fra 2016-rapportene viser at denne tidsbruken øker proporsjonalt med alderen etter at barna har fylt 12 år. 4–6 prosent av 9–11-åringene bruker to timer eller mer på sosiale medier hver dag. I 15–16-årsalderen bruker 54 prosent av jentene og 34 prosent av guttene to timer eller mer på dette. Rundt tre av ti ungdommer bruker mer enn fire timer. Skjermtiden øker gjennom ungdomstrinnet, og flater ut i overgangen til videregående. Tiden de bruker på filmer og serier er relativt konstant gjennom ungdomstiden, mens interessen for dataspill faller til fordel for sosiale medier når alderen stiger. Det er betydelige kjønnsforskjeller når det gjelder tidsbruk på ulike typer skjermbruk. Gutter bruker samlet mer tid på spill, mens jenter bruker mer tid på sosiale medier. I alderen 15–16 år mener 50 prosent av jentene at de bruker for mye tid på mobilen, mens bare 25 prosent av guttene mener det samme.

Her er noen funn fra de to rapportene som kan være nyttige å vite om for tenåringsforeldre:

  • Nesten 100 prosent av ungdommene har en mobiltelefon og over 90 prosent har tilgang til en datamaskin hjemme eller på skolen.
  • 9 av 10 jenter og nesten alle gutter i alderen 9–16 år spiller dataspill på fritiden.
  • 70 prosent av guttene og 40 prosent av jentene spiller hver dag.
  • 2 av 10 mener de bruker for mye tid på dataspill.
  • 7 av 10 mener de bruker passe tid.
  • 54 prosent av 9–16-åringene bruker internett via mobilen – en økning på 40 prosent på to år!
  • 37 prosent leser nyheter på nettet hver dag.
  • Cirka 50 prosent bruker 2–4 timer foran en skjerm per dag.
  • Litt over 30 prosent har mer enn fire timer skjermtid per dag.
  • Tiden de bruker på filmer og serier er relativt konstant gjennom ungdomstiden, mens dataspill-tiden går ned til fordel for sosiale medier når alderen stiger.
  • Gutter bruker samlet mer tid foran skjerm enn jenter.


Storspiller eller spilleavhengig?

Det er altså guttene som spiller mest dataspill. En storspiller er den som spiller mer enn fire timer daglig. Det utgjør 5,2 prosent av guttene i alderen 12–17 år, og det er 15-åringene som spiller mest. Foreldre er mest redde for at guttene skal gå fra storspiller til å bli spilleavhengig. Det kan være problematisk å definere forskjellen, fordi den er vanskelig å avdekke. Forskjellen på en storspiller og en spilleavhengig (eller problemspiller) er at for storspillerne går det ikke ut over livet for øvrig, som helse og livskvalitet, selv om de har et lidenskapelig forhold til spill. I Ungdata-rapportene kan vi se noen likhetstrekk mellom de to gruppene, som at de trener mindre enn andre gutter. De sier oftere at de blir mobbet enn gutter flest, og de gjør sjeldnere lekser. De skulker hyppigere og flere har konsentrasjonsvansker. I tillegg er foreldrene lite involvert, de regulerer i liten grad spillingen og det er oftere krangling hjemme. Problemspilleren defineres i tillegg som en som spiller fordi han føler at han må, som får problemer på skolen og mister kontakten med vennene sine. Det er altså ikke tidsbruken alene som skiller storspilleren fra problemspilleren, men graden av problemer spillingen skaper for ham.

    Så hvordan kan du vite om gutten din er spilleavhengig? Det er noen kjennetegn som kan tyde på at dere trenger hjelp til å bryte spillemønstre: Du bør være ekstra var hvis han forandrer væremåte ved at han slutter med andre aktiviteter, trekker seg vekk fra venner og familie, eller skulker skole og leksearbeid. Du skal også være på vakt hvis han spiller om natten og sover om dagen, humøret er ustabilt og dere stadig havner i konflikter og krangler. Du kan også følge med på om han endrer matvanene eller blir mindre opptatt av sin egen hygiene. Disse guttene har lav selvfølelse og sier at de ikke har noe annet å gjøre når de slår av spillet. Gjenkjenner du flere av disse symptomene, kan du søke hjelp hos helsesøster, lærer, fastlege eller gode støttespillere i familien som kan hjelpe deg.

Kjennetegn ved en som er spilleavhengig

  • Slutter med andre aktiviteter
  • Trekker seg vekk fra venner og familie
  • Skulker skolen og leksearbeid
  • Spiller om natten og sover om dagen
  • Plages av humørsvingninger
  • Havner ofte i konflikter og krangler med familien
  • Blir lite opptatt av egen hygiene og gode matvaner


Hvordan begrenser vi ungdommenes skjermtid?
Det ytre presset fra sosiale medier og venner er stort, og du tenker kanskje at du har lite å stille opp med. I stedet for å si til deg selv at du ikke har noen påvirkning, kan du minne deg selv på følgende: Nettopp fordi dette presset er så sterkt, er din rolle som mor eller far viktigere enn noen gang. Selv om ungdommene blir påvirket av venner, TV og sosiale medier, så har du den største påvirkningskraften. Det forutsetter at du involverer deg i livet hans. Lær om interessene hans, spill dataspill med ham, se på de samme seriene og YouTube-videoene. Jo mer du kan stimulere de interessene både du og han har – og jo mer kjent du blir med vennene hans – desto større påvirkningsmuligheter har du. Tvil ikke på at regulering av spillingen er nødvendig og mulig også i tenårene. Det er fortsatt du som bestemmer. Samtidig er det viktig at han får medinnflytelse og lærer å sette egne grenser. Målet er jo å lære spilleren å ta mer og mer ansvar for sitt eget liv.

Tanketrening

Før du går i forhandlinger om tidsbegrensninger (og tilkjennegir din bekymring for hans eller hennes skjermtid) kan det være lurt å stille noen kontrollspørsmål til deg selv. Du kan også ha i bakhodet at så mange som syv av ti ungdommer mener at de bruker passe mengde tid, mens kun to av ti mener de bruker for mye tid på dataspill.

Spørsmål til refleksjon

  • Hvor lang tid bruker han foran en skjerm daglig?
  • Går skjermtiden på bekostning av andre viktige ting i livet hans som venner, fritidsaktiviteter osv.?
  • Har han TV på rommet? TV på rommet fører ofte til at ungdommene isolerer seg fremfor å delta i fellesskapet i familien. I tillegg er det vanskelig å skru av i tide om kvelden.
  • Har han tilgang til data, nettbrett eller telefon etter leggetid?

Er min bekymring reell, eller handler det om mine verdier og mine grunnleggende holdninger til dataspilling og skjermtid? Hvis det handler om det siste, og du er forutinntatt og lite lyttende til ungdommen, vil samtalen gå i stå.

Det er like viktig å bruke tid på å diskutere skjermtid som å diskutere at tenåringen skal bruke sykkelhjelm. Når du har svart på spørsmålene, har du forhåpentligvis funnet ut om du trenger å gå i forhandlinger om dette. Forsøk om du kan bygge forhandlingene på familiens felles interesser (ønsker og behov) og felles mål. Fra din side kan det dreie seg om hjelp til ting hjemme, felles måltider og når det skal være stille i huset om kvelden. For ungdommen kan det være et ønske om ikke å bli avbrutt i spillingen, eller at reguleringen ikke gjelder all tid på skjermen, bare dataspilling. Forsøk å få alle ønsker og behov på bordet. Let etter enighet om noen felles mål og forhandle videre om det dere ikke er enige om. For eksempel kan du forhandle om spilletid i forbindelse med oppmøte på skolen eller felles måltider. Dere kan forhandle om ekstra spilletid i helgene mot at dere også gjør en aktivitet sammen. Du kan forhandle om når internett skal skrus av og han skal legge seg, mot at han totalt får litt lenger spilletid i hverdagen.

Å lage en plan sammen

Et alternativ er å lage en plan A, der konsekvensen hvis den ikke gjennomføres, er en plan B der foreldrenes ønsker om kontroll trer inn. For eksempel vil ungdommen si at han kan kontrollere spillingen sin selv og fortsatt komme til middag og gjøre de leksene han skal, mens du vil ha klare og tydelige tidsbegrensninger. Forsøk å la ham gjennomføre plan A under forutsetning om at plan B iverksettes hvis han ikke holder avtalen. Bli enige om hva plan B skal inneholde av rimelige konsekvenser hvis han bryter avtalen i plan A. Det kan for eksempel være kortere spilletid eller at han skal spille i fellesrommene hjemme. Bli enige om hvor lenge planen skal vare og eventuelt når dere vil ha en statusoppdatering eller reforhandling.

Det er viktig å stille åpne spørsmål og lytte godt til svarene.
Eksempler på slike spørsmål kan være:

  • Hvor lang tid synes du er rimelig spille- eller skjermtid?
  • Hvordan forholder vi oss til aldersgrenser for spill?
  • Hvorfor er det satt en aldersgrense i utgangspunktet, tror du?
  • Hvor mye er det rimelig at du får spille hver dag eller uke, synes du?


Lykke til!

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.

Denne siden tar i bruk informasjonskapsler for å sikre deg en god brukeropplevelse på hjemmesiden vår. Les mer