Din indre kritiker- venn eller bølle?

Sitat: "We can't hate ourselves into a version of ourselves we can love." ~Lori Deschene (forfatter av Tiny Buddha) 

Et av de temaene jeg ofte jobber med mine klienter er frykten for å ikke være god nok. Og de er ikke alene om å oppleve den frykten. For eksempel er dette min første blogg, og jeg kan åpenhjertig dele at det å skrive denne bloggen satte i gang mye indre uro og tanker om at jeg "ikke kan" og er "ikke nok". Det fikk meg til å utsette skrivingen i månedsvis. Jeg tenkte at det andre skriver er bedre, mer interessant, de vet mer og kan mer enn meg. Og hvem skulle nå være interessert i det jeg tenker og mener? 

Frykten for å ikke er god nok opptrer på ulike måter. Kanskje du forteller deg selv direkte og regelmessig; Jeg er ikke god nok, flink, dyktig, attraktiv, spesiell eller tynn nok. Eller kanskje; jeg er "for" sensitiv, sårbar, usikker, urolig, snill, eller kanskje "for mye"? Kanskje gir det seg uttrykk i arbeidsnarkomani eller perfeksjonisme? Eller sammenligner du deg konstant med andre? Kanskje får du en trang til å utsette, unngå ting, ikke fullføre det du starter - eller rett og slett å glemme? Selv berømte forfattere, foredragsholdere, skuespillere og Nobelprisvinnere deler at de ikke føler seg god nok. De kan føle seg som bedragere, er redd for å bli avslørt og har mange ganger villet gi opp. 

Så la oss se litt nærmere på det hva det er som skjer. Hvorfor føler du deg ikke god nok?

Din indre kritiker

I vår kultur er det masse press og "oppskrifter" på lykke; bare du presterer nok, er spesiell nok, perfekt nok og beundret nok, sååå...vil du bli elsket og lykkelig. Filmer, serier, magasiner, sosiale medier, venner og familie er med på å formidle og forsterke dette budskapet. Problemet er bare at det er feil oppskrift! Og på toppen av det tror vi at "alle andre" greier å følge oppskriften, og at det er bare jeg som ikke fikser det.   

Det å ikke føle seg god nok kan være intenst ubehagelig, men det er ikke selve følelsen som er problemet. Det er tanken eller tankene bak den som er problemet. Denne forskjellen er viktig, fordi det er enklere å gjøre noe med en tanke enn en følelse. Kilden til denne tanken kan vi kalle vår "indre kritiker". Det er en indre stemme som vi har utviklet fra vi var barn -en form for lydopptak av kritikk og råd vi fikk fra familie og samfunnet for å bli "skikkelige" folk og som har satt dype emosjonelle spor. 

Selv om vår indre kritiker kan være streng, og noen ganger faktisk veldig slem, så tror jeg at den egentlig har gode intensjoner og prøver å beskytte oss fra å gjenoppleve vanskelige følelser og situasjoner. Selv om den indre kritikeren mener det godt er effekten av metoden ganske nedslående.  Etter hvert er du blitt så vant med kritikeren at du tror at det er slik "du er" og at du ikke er god nok. Men du har egentlig bare sakte men sikkert blitt hjernevasket - først av andre, og så deg selv. Du har rett og slett hørt for mye på "fake news"! Du har gradvis sluttet å utfordre sannheten og sannsynligheten i slike destruktive tanker. Du kan rett og slett ikke ta alt det din indre kritiker sier for god fisk.

Det å konstant stoppe deg selv og holde nye impulser tilbake vil ikke gi deg opplevelse av mestring eller livsglede. Men det vil alle de små (og store) ting du gjør i hverdagen på tross av at du er redd, engstelig eller føler deg utilstrekkelig. Det er helt normalt å være engstelig, urolig, føle seg utilstrekkelig, sårbar og uperfekt. Disse sidene er faktisk en del av din styrke, som gjør at du både kan tolke omgivelsene og oppleve kontraster i livet. Da kan det bli mer tydelig for deg hvilke preferanser du har, hva du liker og ikke liker, hva du vil og ikke vil. Med andre ord, hvilke behov du har. Og når det blir mer tydelig for deg hvilke behov du har, så er det enklere å velge og handle for å oppfylle disse behovene. 

Det er faktisk ganske vanlig at vi ikke har kontakt med helt grunnleggende behov som trygghet, å bli sett og hørt, å føle samhørighet, føle seg verdsatt eller elsket, føle mening med tilværelsen eller være kreativ. De er blitt undertrykt som en del av det å vokse opp og "overleve". Når din indre kritiker jobber som verst er det ofte disse indre behovene som søker å bli oppfylt. Men gud forby at du skal ha behov eller til og med udekkede behov. Det kan være smertefullt å erkjenne. Da er det lettere å tenke at du ikke er "nok", finne en forklaring på smerten du føler og finne en løsning (bare hvis....når...jeg blir "nok"). 

Når du våger å utfordre eller rett og slett bare ignorere din indre kritiker lenge nok til å kjenne etter hva du egentlig har behov for eller har lyst til å gjøre, så er du et steg nærmere det å føle deg "nok". Fordi du tar deg selv på alvor når du tar dine behov på alvor. 

Våg å ikke høre på "fake news"

Å ikke føle seg god nok er smertefullt. Men det er ikke permanent. Neste gang du føler på denne måten, vær nysgjerrig. Gå ett steg videre enn det du har gjort før. Vær kildekritisk - det kan være "fake news" fra din indre kritiker. Tør å utfordre det du hører. Er det helt sant? Er det alltid slik?  

Så, er jeg fortsatt redd for hva andre vil tenke og mene om blogginnlegget og meg? Joda.  Men jeg har lært meg å gjenkjenne min egen indre kritikers iherdige forsøk på å stoppe meg fra å ta risiko for å feile - og likevel våge å gjøre det. Ved å skrive dette utfordret jeg bevisst min indre kritiker og tok sjansen på at det jeg skriver vil ha verdi for noen av dere. Og kanskje har jeg med dette inspirert deg litt til å utfordre din indre kritiker i dag?