Å leve fullt og helt.

Vi har vel alle prøvd det. Å gjøre oss selv til et offer. Det kan være fint en stund, for vi kan få en del oppmerksomhet og omsorg fra andre.

Men, etter en stund føles det ikke så godt lenger. Det stjeler energi og tilstedeværelse her og nå. Vi går glipp av dyrbar tid og energi vi kan bruke på noe mye viktigere for oss. Det kan gjøre oss syke osv.

Jeg møter flere som er bitter på andre. Det kan være partneren, eksen, en venn, en død forelder, søsken osv. Noen har viet livet sitt til å være et offer. Det har blitt identiteten deres. Og ofte ganske ubevisst. Det har bare blitt sånn.

Jeg er opptatt av at vi skal leve livet vårt fullt og helt. At vi skaper et godt liv for oss selv.

For å gjøre det, tenker jeg at vi må ta ansvar for oss selv. Vi må ta tak i sårene og smerten vår og velge å hele det. Og det er viktig at det skjer med stor omsorg for oss selv.

Ingen av oss som har opplevd en barndom eller et liv uten traumer. Det er ingen foreldre eller andre som kan møte oss på alt det vi trenger. Noen mindre enn andre.

Men, som voksen kan vi velge å ta tak i ubearbeidet smerte. Vi har mulighet for å komme til det jeg kaller POTTRAUMATISK VEKST.

Det vil si at vi tar ansvar for oss selv og lar sårene og smerten bli vår største læremester. Som et resultat, kan vi vokse som menneske, føle oss sterk og fri. Og vi kan skape noe mye bedre for oss selv.

Du fortjener å leve DITT liv. Føle deg fri og ha det godt. Og bruke dine helt spesielle ressurser i livet❤️

Treffer dette deg?