Skrevet d. 8-2-2022 12:03:29 af Christina Isdahl - Mentaltrener, Terapeut, Hypnoterapeut, Tankefelt-terapeut TFT, Traumeterapeut, Psykoterapeut
Når jeg var liten hadde jeg et tilbakevendende mareritt om en stor klokke på veggen der viserne raste av gårde og tiden gikk altfor fort. Jeg kunne våkne helt utslitt og full av angst fordi jeg ikke hadde tiden på min side. Nå mange tiår senere tar jeg meg i å tenke; har vi egentlig tiden på vår side?
I veldig mange år har jeg vært fryktelig opphengt i tid. Rekke alt i tide. Jobb, barnehage, skole, trening, legging, søvn. Alt har en tid. Og denne tiden har skapt konstant stress.
Vi lever i forhold til klokken mer enn i forhold til naturen og dag/natt, en endring som har skjedd bare de siste 100 årene.
De fysiske teoriene forteller oss at tiden ikke har noen retning og at fysisk sett er det ikke forskjell på fortid, nåtid og fremtid.
Er det sant? Det føles ikke slik.
Kun når jeg mediterer føler jeg at tiden er helt irrelevant. ❤️
De aller fleste lever enten i fortid eller i fremtid. Fortiden preges av traumer, opplevelser, urett som sitter fast og påvirker oss.
I fremtiden bor alt det positive som skal skje bare det blir helg, ferie, barna blir større, vi går av med pensjon eller det blir vår/sommer/høst.
Nåtid er for mange mer knyttet til stress enn til nytelse. Nåtid er for noen bare et mindfulness påfunn der man spiser en rosin i slow motion.
Prokrastinering er et fint ord som jeg ser blir mye brukt, og det betyr vel egentlig bare en adferd der vi utsetter ting men at det skjer for ofte og at det blir til en ulempe for oss. I psykologiens verden befinner vi alle oss et sted på denne skalaen.
For på ene siden lever vi som om det er en konstant kamp mot klokken og tiden. På den andre siden som om vi har all tid i verden.
Vi skal ta tak i helsen vår, bare ikke i dag. Vi skal ta den telefonen, legge følelsene til siden og rette opp i en relasjon, men ikke i dag. Orker ikke det i dag! Det er altfor vanskelig!
Vi skal slutte med avhengigheten vår, kanskje i neste uke eller etter ferien. Vi skal ordne opp i alt det ubehagelige, men det er jo UBEHAGELIG så det virker tryggere å utsette det.
Hva venter vi på? Har vi egentlig tiden på vår side?
Ta kontakt hvis du ønsker at din endring skal begynne i dag ?