Det finnes ikke perfekte foreldre, men bevisste foreldre og god nok foreldre.

VI vet i dag at adferden til oss mennesker, styres av våre FØLELSER. Skal en endre atferden, skjer det gjennom regulering av følelser. samregulering, dvs at foreldre gjennom deres tilnærming hjelper barnet med å regulerer eller redusere følelsen som barnet har. Feks om barnet er svært frustrert, og kaster maten på gulvet, kan en fort bli frustrert på den atferden ( og det er jo ikke greit å gjøre det heller) men klarer en å bevare roen, og se bak atferden, få tak i følelsene til barnet slik at barnet føler seg følt, vil det redusere/regulerer den følelsen.

Dette er svært viktig av flere årsaker. For det første bygger det opp barnets eget reguleringssystem (som er en livslang prosess). Erfaringer med å bli regulert av viktige andre bygger reguleringssystem og gjør at vi opparbeider oss gode reguleringsstrategier. Det er viktig at vi som voksne klarer å regulerer oss, da vi i mye større grad har kontroll, og kontakt med vår fornuft og logikk.

Så fra å ha et atferdsregulerende tilnærming, der en overlater barnet til seg selv å klare å regulere seg, er fokuset på samregulering og følelsesregulering. Dette er et paradoks å tenke at barnet allerede er utstyrt med ferdig utviklet reguleringssystem og at de skal klare å oppføre seg. Barn trenger hjelp med dette, og det er i hovedsak foreldre som skal bidra med dette, eller andre viktige omsorgspersoner. Jeg har kurs i emosjonsfokusert terapi, der det er mye fokus på dette. Samtidig er det også fokus på foreldre, når de er i stand til å håndtere barns stress og atferd som de viser, for det kan skape stress i dem. Når en er svært stresset, eller aktivert, eller at emosjonene er sterke og intense, klarer vi ikke å være empatiske. Så foreldre må bli bevisste på dette, og bli kjent med seg selv, og sin historie. Hvor mye hjelp fikk de under oppveksten til å håndtere følelser. Det er også viktig å få frem en det er ikke slik at barn utvikler symptomer om foreldre ikke klarer å få dette til av og til. Klarer de å få til en samregulering med barnet 3 eller 4 av 10 ganger, så er det VELDIG bra.

Det finnes ikke perfekte foreldre, men bevisste foreldre og god nok foreldre.