Skrevet d. 10-3-2020 13:31:56 af Yvonne Mari Vallentine-West - Terapeut
For ei tid tilbake skrev jeg om ensomhet, spesielt det å føle seg utenfor sammen med andre. Når jeg nå skal til å skrive er det med tanke på de som er, hva skal man si, generelt ensom. Alene i verden, uten det som vi mennesker søker...eller kanskje tror alle andre har. Det er vondt å kjenne på ensomheten. Vondt når man ikke har valgt den, når man ønsker sin flokk. Bare en å dele livet med; det være seg en kjæreste, barn eller den ene nære vennen du alltid kan ringe. Og med de som har valgt ensomheten tilhører vel et helt kapittel i seg selv. For man kan spørre seg, hvem er de? Utad virker de fornøyd med sitt liv alene, utenfor A4. Men savner de egentlig det de tilsynelatende er lykkelig uten? Inkluder om vi tror noen er veldig alene og kunne trengt en invitasjon til en kaffe, et video møte om man er utilgjengelig på det organiske plan; og husk også at på jobben din kan noen føle at de aldri blir invitert ut på fredagspilsen. Så neste gang du møter en ensom ulv, be ham med. Kanskje han trenger noen. Kanskje er han ikke så komfortabel i sitt eget selskap og trenger noen å snakke med. Ensom ulv løft blikket, slipp noen inn i din verden og legg bort din dagligdagse frykt. For ensomheten, kjenne på den og vite hva den dreier seg om for deg, kan være en gave til ditt indre.
Velkommen til behandling for å kjenne på følelsene som bor i deg ❤️
Yvonne Mari Vallentine-West
Terapeut
Vis min profil