En nærende parrelasjon.

Jeg fikk et spørsmål her om dagen om jeg kunne skrive om gode, nærende parrelasjoner. Og det vil jeg gjerne. Men, vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Det er et stort tema med ulike innfallsvinkler. Og det kan være så mye og så ulikt for oss. Noen har heller ikke det samme ønsket om en så nær relasjon.

Når jeg skriver her, så prøver jeg ofte å koble fra litt av hodekunnskapen min, for å bedre komme i kontakt med noe dypere og mer sant for meg. Da var det dette som kom. Håper det gir noe mening. 

Nærende parrelasjoner er ofte de hvor vi føler vi kan være fullt og helt oss selv. Alt det vi er. Det er som om vi har kommet hjem til oss selv og til den andre. At vi kan dele hjemmene våre og også skape et nytt hjem mellom oss. Et VI.

Dette krever jo ofte at vi har det noenlunde reint og ryddig i vårt eget hjem, ellers er det ikke så hyggelig å komme på besøk...

Jeg møter mange par som har det vanskelig. Men, det å møte på vanskelige ting, vil ikke si at de ikke har et godt forhold. For det har flere. Det betyr kanskje heller at de er på et annet sted i parforholdssyklusen, på et sted hvor de kan trenge hjelp til å komme seg videre. Få en utenforstående til å kikke litt inn i disse hjemmene. 

Alle parforhold møter på utfordringer. Og, det kan være en stor gave. For da får vi en mulighet til å justere og vokse og komme nærmere. 

Å møtes i det ekte, sårbare og nære kan være veldig helende for begge parter. Vi mennesker kan ofte føle at vi ikke er gode nok her i verden. Vi kan kanskje kjenne på at vi må være en annen for å fortjene kjærlighet. Men, slik er det jo ikke. Vi er fra naturens side mer enn nok og fullt verdige å bli elsket. 

Alle parforhold går gjennom ulike faser i en syklus. Kanskje fra en opplevelse av sammensmeltning og til en større distanse, til en følelse av ensomhet og det å ikke høre til. Og så skapes det etterhvert en ny kontakt, en større nærhet. Og noen kan gå inn i en ny sammensmeltning.

Dette er naturlige faser i parforhold. Fra nærhet til distanse og tilbake igjen. Det kan være veldig smertefult til tider, men sikrer også vekst i forholdet.

Vi kan trenge å kjenne på en avstand for å føle oss nære igjen. Livet altså✨

Treffer dette noe i deg??