SNAKK OM DET!

Skrevet d. 18-10-2017 14:29:46 af Kristin Evjen - Sexolog, Coach, Kognitiv terapeut, Parterapeut, Veileder

Snakk om det!, er navnet på den nye strategien for seksuell helse (2017 til 2022) som Helse- og omsorgsdepartementet ga ut i vår. Ettersom det forrige mandag var verdensdagen for seksuell helse, syns jeg det passer godt å skrive om akkurat dette temaet i dag.

Tidligere har det kun vært offentlig strategi på forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og forebygging av uønskede svangerskap og abort.

Det har en lang periode vært bevissthet rundt at dette er litt snevert, da en etter hvert har erkjent at god seksuell helse er viktig for både fysisk og psykisk helse.

Danskene kom med en rapport om ”Seksualitet og sundhed” i 2012 til 2015. Denne slo fast at over 90 prosent av den voksne, danske befolkningen mener at seksualitet er viktig eller meget viktig. Rapporten viser også til studier som viser at seksuell helse er viktig for god fysisk og psykisk helse. Den sier det så sterkt som at hvis seksuell helse ikke blir ivaretatt i forbindelse med rehabilitering, vil ikke rehabiliteringen være tilfredsstillende.

Jeg synes at helseminister Bent Høies innledning i strategiplanen er så fin, at jeg har lyst til å gjengi noe av den her:

”SNAKK OM KRAFT!

Du har kjent den hele livet. Kraften som får blodet til å bruse og suse. Kraften som får huden til å rødme eller blekne. Du kjente den som barn. Da du fantaserte om å la hånda stryke over den nydelige nakken til han som satt på pulten foran deg. Du kjente den som ungdom. Da du tegnet forte og forbudte tegninger på naboens husvegg i høstmørket. Du kjente den da du for aller første gang lå hud mot hud og pust mot pust med et annet menneske, og var veldig lykkelig og veldig engstelig på samme tid. Vi kjenner den gjennom hele livet. Kraften vi kaller seksualitet. Noen tror den seksuelle delen av oss sitter mellom beina. Men den sitter like mye mellom ørene. Jeg snakker ofte om at vi både har en fysisk og en psykisk helse. Vi har en seksuell helse også. Den er både fysisk og psykisk. God seksuell helse er med på å holde oss friske og i trivsel. Dårlig seksuell helse gjør oss mer utsatt for sykdommer og mistrivsel. Den handler om at vi må snakke mer om seksualiteten vår. ………

Snakk om kraft!

Bent Høie”

Det er mye som påvirker vår seksuelle helse. Fortsatt er seksuelt overførbare sykdommer og uønskede svangerskap et problem, men vi ser også viktigheten av å ivareta seksualiteten ved andre helserelaterte spørsmål. Blant annet blir kreftbehandlingen bedre og bedre, og vi får stadig flere ”kreftoverlevere”, dvs mennesker som har hatt en kreftsykdom, men som er sykdomsfri eller symptomfri. Det er på en måte opplest og vedtatt at har du blitt frisk av kreft, så skal du være takknemlig. At mange sliter med senskader som smertetilstander, fatigue og funksjonstap, er ikke alltid et tema. Selv om det er bedre, er det fortsatt mange kreftpasienter som mennesker med andre kroniske sykdommer, som savner å bli spurt om seksualfunksjonen. Det å ha seksuelle problemer etter å ha overlevd kreft, blir av mange sett på som et luksusproblem. Ikke alle har mot til å bringe dette på banen selv, og helsepersonell unnskylder seg ofte med

at de trodde noen andre i behandlingsforløpet hadde tatt dette opp med pasienten. Men helsepersonell sier også at de ikke føler seg kompetente til å gå grundig nok inn i tematikken, og atter andre sier at de er tilbakeholdne med å ta opp tema som kan avdekke behov som ikke kan tilfredsstilles. Derfor er det ofte tryggest å la temaet ligge.

Mange krefttyper berører kjønnsorganene og dermed seksuallivet direkte. Dette gjelder bl.a. underlivskreft, prostata- eller testikkelkreft, men også tykktarmskreft. Mange opplever også at brystkreft påvirker seksuallivet. Men like viktig er det hvordan kreft og annen sykdom påvirker selvbildet og synet på seg selv som et seksuelt vesen. Spørsmål mange stiller seg, er : Er jeg den samme personen som partneren min forelsket seg i? Kan noen fortsatt synes at jeg er attraktiv etter det jeg har vært igjennom? Har jeg overskudd til å være partner når jeg knapt nok har energi til å komme meg ut av senga? Usikkerheten er stor og spørsmålene er mange. En australsk studie viser at mange som får en somatisk sykdom utvikler ”body image disorder”, de begynner å hate seg selv og kroppen sin, og mange får intimitetsangst. I mange tilfeller handler det ikke om fysiske forandringer, men om forandringer i måten en ser på seg selv. Dette gjelder ikke bare kreftsykdommer, men kan oppstå ved de fleste kroniske sykdommer, langvarige smertetilstander og psykiatriske sykdommer.

Strategiplanen har også kapittel om unge med medfødte funksjonshemminger. Også mennesker som ikke er i stand til å leve ut sin seksualitet, har seksuelle behov. Mange mangler også erfaring og kunnskap i å takle relasjoner. Alle har krav på et seksualliv, men ikke krav på å ha et seksualliv med andre. Hvordan løses dette?

Og hvordan forholder vi oss til psykisk utviklingshemmede og seksualitet? Her er det ofte dissonans mellom seksuell og mental modning, noe som kan gi mye frustrasjon og utagering. Jeg vet at mange som jobber innen dette feltet har en fin tilnærming til det, men for mange er temaet også sterk tabubelagt.

Reetablering av seksualiteten etter seksuelle overgrep er et annen viktig område som omhandles i strategiplanen. De som får hjelp etter seksuelle overgrep, får som regel krisehjelp og traumebehandling. Uten at forholdet til egen kropp og egen seksualitet blir reetablert, vil et ethvert forsøk på seksuell kontakt kunne oppleves som retraumatisering, noe som gjør det vanskelig å komme videre med et levelig liv.

Jeg føler jeg har berørt mange og vanskelige tema, men hvis målet skal være å ivareta HELE MENNESKET i helsevesenet, er seksuell helse en del av det.

La oss begynne med Å SNAKKE OM DET!

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.