Hva er egentlig terapi for meg?

Jeg vet at mange ofte kan oppleve en meningsløshet i livet. Det gjør jeg sjelden, fordi den jobben jeg er så heldig å ha, er noe av det mest meningsfulle jeg kan tenke med å holde på med. Det å treffe mennesker, få høre om det som plager dem, få lov til å lytte til deres historier om hvordan de har blitt sånn som de har blitt, og begynt å leve livet sitt akkurat på den måten de har valgt å leve livet sitt, det er jeg veldig interessert i.

Jeg tror på at når mennesker har begynt på den prosessen det er å lære seg selv å kjenne, da kan virkelig store ting skje. Store endinger i den personens liv kan bli mulig, og jeg er så heldig at jeg kan få være vitne til dette. Det er en gave.

Jeg møter mange mennesker som presenterer symptomer for meg. Det kan være angst, depresjon, avhengighet, uro, ensomhet, tristhet, savn, stress, vanskeligheter i relasjonene, vanskelig med å få orden på livet sitt, frykt, spiseforstyrrelser og mange andre ting. Jeg kaller det symptomer, fordi jeg tenker på det som tegn på at noe ikke er som det skal være. Og jeg er interessert i å finne ut hva dette er.

Jeg tror på å ta det onde ved roten. Jeg tror ikke på å lære visse teknikker for å dempe symptomene, jeg tror på å finne ut hva de kommer av. Hvorfor ble jeg som jeg ble. Når vi finner ut av det, og tar ny stilling til dette, da kan mye skje.