Skrevet d. 6-11-2020 19:29:57 af Eva Steinkjer - Psykoterapeut, Veileder, Coach
Alle mennesker vil oppleve tap i løpet av livet. Vi er laget for å tåle dette. Noen kan miste en kjær og nær person for tidlig, på en brå måte eller i en fase av livet det skjer andre ting som påvirker sorgprosessen.
Mange unge etterlatte gjør alt de kan for å være sterke.
De vil ikke at andre skal syns synd på dem. De skjuler hvordan de har det- så lenge det går.
Mange unge etterlatte forteller om UTSATT SORG.
Den kommer når det ikke er til å holde ut å ta seg sammen lenger. Noen blir sinte. Roper ut eller ødelegger ting. Andre stenger følelsene inne i seg selv og håper at det skal gå over. Det gjør sjelden det.
Tankene, savnet og lengselen kommer ofte om kvelden når de skal sove. Kjenner du igjen noe av dette?
Da kan det være greit å vite at det er normalt å sørge etter å ha mistet en du er glad i. Jeg skriver «er glad i» med hensikt. Jeg kunne ha skrevet «var glad i».
Før i tiden tenkte de at det var best å glemme den døde, kutte båndene og gå videre med livet uten å tenke eller gjøre for mye ut av kontakten.
Nå for tiden vet vi at det er viktig for barn og unge å fortsette å holde kontakten med den døde i tankene, kanskje gjennom ritualer.
Ritualer kan være alt fra et besøk på graven til å skrive i bok om alt du tenker på og som minner om den du har mistet.
Det eksisterer ikke EN rett måte å sørge på. Det er mange måter å sørge på, og det er forskjell på hvor mye energi sorgprosessen tar, og hvor lenge du kan regne med å streve med konsekvensene av tapet.
Det er i dag vanlig å tenke at etterlatte har behov for tre ting.
1. Å gå nær tapet. Kjenne på alle følelsene, fra tristhet, sinne, skyld, lettelse eller alt som dukker opp som smerte og forvirring. Det innebærer å godta at den døde er borte og forstå at hun eller han aldri vil komme tilbake. Her kommer også behovet for trøst. Hvordan kan du be om trøst av en person du stoler på i en form som du greier å ta imot?
2. Å skape et nytt liv der den døde ikke hører med. Det kan dreie seg å gå på skole eller jobb. Det er viktig å fortsette det vanlige familie og hverdagslivet, selv om det antakelig vil være en synlig «tom stol» der. For mange vil merkedager og høytider bli spesielt krevende. Dette er det viktig å være oppmerksom på, slik at du tar godt vare på deg selv og ditt behov for trøst og hvile.
3. Det er nødvendig med pauser i sorgen. Et friminutt der det går fint å være glad, litt lettbeint og avslappet. En filmkveld med en komediefilm eller fysisk aktivitet med tull og tøys er eksempler på mulige friminutt. Gjør noe du likte å gjøre før tapet skjedde.
Hvordan kan du greie å gå nær tapet når det er så vondt?
Hvordan skal du leve livet og kjenne på de gode minnene etter mamma, pappa eller en annen nær person? Hvordan kan du be om trøst som en klem, forståelse og bare få lov til å kjenne deg så liten som du gjør når du er lei deg?
Her er noen tips som støtte og energipåfyll til dette smertefulle arbeidet:
- Det er viktig å spise regelmessig, selv om matlysten ikke er så stor
- Det er viktig med bra søvn
- Det er viktig med daglig aktivitet, som oppmuntrer deg til å gå videre i livet
- Fortell at du er lei deg
- Fortell hva som letter på tristheten din
- Ta imot andres trøst
Dette kan være viktige steg på veien videre i livet ditt! På samme tid vil du etter hvert godta at tapet er sant. Med tiden vil du kunne innlemme de gode minnene og tenke tilbake på alt det gode du fikk den tida dere hadde sammen <3