Ukens Søndagdrypp: Myter og modighet

Hei i sommervarmen!

Her kommer denne ukens Søndagsdrypp og i dag handler det om myter og modighet og at vi alle, og da mener jeg ALLE, kan trenge litt støtte i blant. Ja, til og med DU. Litt av en påstand kanskje?

Les dette, det kan nemlig hende at du vil kjenne deg igjen ;)

 

 

Du, det er helt ok at du ikke klarer alt alene - det gjør deg ikke til en svak person.

Det betyr bare at du er et menneske. 

Så velkommen i klubben.

Det finnes sånn ca 7,5 milliarder av oss.

 

Du, som alle oss andre 7,5 milliardene, kan trenge en å snakke med, en å dele hvordan du har det med, en å bli sett og hørt av og en å få støtte fra. Å innrømme dette er ikke et svakhetstegn, men et modighetstegn. Men terskelen for å faktisk ta kontakt og gjøre det kan være ganske så høy, og kan hende tror du på noen myter om det å gå å snakke med noen også. Ikke så rart kanskje, om du ikke har gjort det før. 

 

Her får du 5 myter om terapi - og hvordan det egentlig er: 

 

Terapi er bare for de som er alvorlig syke eller som har en psykisk lidelse. 

Dette er faktisk noe mange fortsatt tror på og da er det kanskje ikke så rart at det er så tabu å oppsøke terapi og fortelle at man går i terapi. Opplever du at du har behov for noen å snakke med eller du trenger hjelp til å komme videre i livet, så gjør du det. Ingenting er for lite til å komme i terapi med. Du trenger heller ikke å slutte i terapi så fort du føler at du har det litt bedre, terapeuten kan være en god samtalepartner som er en nøytral og utenforstående person som du kan dele tanker og følelser med. Terapi kan også ha en forebyggende effekt og bidra til at du får det bedre også på lang sikt.

Terapeutens jobb er å finne ut hva som er galt med deg. 

Går du i gestaltterapi, så er det snarere tvert i mot. Gestaltterapeuter stiller ikke diagnoser, men er naturligvis bl.a. opptatt av hvilke vansker du opplever som gjør at du ikke har det så bra som du ønsker akkurat nå. Målet er at du skal leve et godt liv innenfor de muligheter og begrensninger du har i ditt liv. Det å gå i terapi kan faktisk gi deg følelsen av at du er «normal», fordi det er helt vanlig å ha det vanskelig i perioder i livet, og det betyr IKKE at du er syk eller har en diagnose. At du ber om støtte fra noen ved å gå i terapi er en flott ressurs du har og som betyr at du tar vare på deg selv og ber om hjelp når du trenger det. Det betyr ikke at det er noe galt med deg.

Du må fortelle absolutt ALT til terapeuten og helst hele historien din fra fødselen av og til i dag. 

Det er ikke nødvendig å fortelle hele livshistorien din ned til minste detalj. Det viktigste er at du forteller om din livssituasjon i dag og hva du ønsker hjelp med. Da vil du naturligvis komme inn på noe av livshistorien din og hva du tenker om den i forhold til dagens situasjon. Vi har alle ulike erfaringer med å åpne oss for andre og fortelle sårbare ting, og nettopp derfor vet terapeuten at det tar tid i terapi å bygge opp en god relasjon som gjør det trygt å fortelle det som er vanskelig. Når det er sagt, så er det viktig for terapien at man etter hvert og når man føler seg klar for det, er villig til å gå inn i det som er tungt å snakke om. Man må nemlig ofte igjennom det for å komme videre og få det bedre.

Du MÅ gråte.

Kleenex-boksen står nok fremme, men det betyr ikke at du må gråte. Noen gråter i nesten hver terapitime, andre én gang og det var det, og andre igjen ikke i det hele tatt. Det er helt ok om du gråter og det er helt ok om du ikke gjør det. Selv om mange opplever det som flaut å gråte foran andre, så er terapeuten veldig vant til tårer og tåler de helt fint. Men du må ingenting.

Det viktigste er at du finner riktig terapi-metode for deg.

Dette høres kanskje litt rart ut for deg, men det er faktisk ikke det viktigste hvilken terapi-metode du velger når du bestemmer deg for å gå i terapi. Det finnes mange retninger og metoder innenfor samtaleterapi og når effekten av disse har blitt undersøkt og forsket på, så viser det seg at den ene metoden ikke er hverken bedre eller dårligere enn den andre. Det viser seg at det viktigste er relasjonen, dvs. at du finner den riktige terapeuten for DEG. Vi som er gestaltterapeuter er akkurat så ulike som vi er som mennesker, selv om vi selvfølgelig har mange likhetstrekk fordi vi har tatt den samme utdanningen. Så hvis du har vært hos én gestaltterapeut, men opplevde at det ikke var riktig for deg, så betyr ikke det at gestaltterapi i seg selv ikke er noe for deg. Kanskje det bare ikke var riktig terapeut for deg. Det har jeg selv opplevd. Så ikke gi deg før du har funnet den terapeuten som du opplever både støtter og utfordrer deg, anerkjenner deg og bidrar til at du faktisk føler at det å gå i terapi «gir deg noe».

Jeg håper at terskelen for å gi deg selv en god samtalepartner er litt lavere nå og kanskje kjenner du at NÅ er tiden er inne for å gjøre det. Og om du bestemmer deg for å ta steget over terskelen er du varmt velkommen til meg!

 

Ønsker deg en god ny sommeruke i morgen!

 

 

Søndagssmil fra meg :)