Innlegg: Lytt til ungdommen med oppmerksomhet - GoMentor

Lytt til ungdommen med oppmerksomhet

Skrevet d. 26-3-2020 16:10:16 af Line Langaard Solberg - Tankefelt-terapeut TFT, Familieveileder

Samtalene med tenåringen kan ofte være preget av enveis kommunikasjon og enstavelsesord. Du spør kanskje: – Hvordan var det på skolen i dag? – Hvor skal du? Eller: – Har du gjort lekser? Og til spørsmålene får du følgende svar: «Bra», «Ut», «Ja» eller «Nei».

Det er vondt, gir oss en følelse av å bli avvist og det skaper bekymring når ungdommen ikke vil snakke med oss lenger. Hvordan kan vi nå inn til dem og hvordan kan vi holde dialogen gående mellom oss i hverdagen? 

    For det første skal vi ha respekt for at det ikke alltid passer for tenåringen å ha en lang samtale. Han kan være sliten, ha mange tanker i hodet eller bare ønske å være i fred. Det skal vi ta hensyn til. Men det kan også være at vi snakker mer til ham enn med ham når vi spør av gammel vane, uten at vi er særlig interessert i svaret. Det er stor forskjell på å spørre hvordan han har hatt det på skolen i dag fordi du har et genuint ønske om å få vite det, og å spørre av gammel vane. I stedet kan du være oppmerksom på at du vil snakke med ham, ved at du for eksempel spør ham om hans synspunkter på forskjellige temaer. Du kan jo spørre ham til råds når det gjelder ting du står midt oppe i. Det kan komme kloke forslag til svar, eller det kan være innledning til samtaler mellom dere som kan bli riktig lange og gode.

Vær tålmodig
Så er det viktig å være tålmodig og ha tid til å vente på at svaret kommer. Altfor ofte har jeg tatt meg i å fullføre setninger for ungdommene mine, eller å svare for dem fordi jeg blir utålmodig – og dermed går jeg glipp av gullet deres. Det kan være utrolig irriterende for den unge, og i tillegg er det ganske respektløst. Jeg opplever stadig når jeg er hos venner at foreldrene svarer på spørsmål jeg har stilt ungdommene, før de selv får sjansen til å svare. Det er virkelig irriterende, det hindrer meg i å bli kjent med den unge, og jeg går glipp av spennende svar fra personen jeg har fokus på.

«Først så kom du …»
Jeg har god erfaring med en bestemt metode for å komme forbi spørsmål som leder til korte svar. Når en i familien har opplevd noe de andre har lyst til å høre mer om, kan du si: «Først så kom du …?» Se for deg at ungdommen din for eksempel har vært på tur med venner i helgen. Hun kommer hjem og du lurer på hvordan hun har hatt det. Hun svarer «bra» eller «fint». Så stopper samtalen der. Når dere sitter ved middagsbordet, sier du i stedet «først så kom du», med humor i stemmen. Så fortsetter du: «Hva gjorde dere da dere kom frem, hvordan var det der, hvordan så det ut? Hvem bodde du sammen med? Var det hyggelig?» Slik vil tenåringen etter hvert forstå at du stiller spørsmålet for å hjelpe henne i gang med å fortelle. For oss er det blitt en hyggelig form. Det signaliserer både overfor den vi spør og overfor de andre at nå er vi virkelig nysgjerrige. Det betyr at vi tar oss tid til å lytte og ønsker å høre hva den andre har opplevd – helt fra begynnelse til slutt. I andre familier kan slike spørsmål sette en stopper for samtalen, det kan føles som en inkvisisjon eller utspørring, men for oss betyr det det motsatte. Det betyr at «vi er her for deg, du har vår fulle oppmerksomhet og vi vil gjerne lytte». Også når den andre i utgangspunktet ikke er så snakkesalig, opplever jeg at hun kommer i gang og at vi får en god samtale ut av det. 

Flere tips og råd får du i boken "Hjelp! Tenåring i huset – Tanketrening for foreldre" som jeg skrev på Gyldendal Norsk Forlag i 2019.

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.

Denne siden tar i bruk informasjonskapsler for å sikre deg en god brukeropplevelse på hjemmesiden vår. Les mer