Innlegg: Kommunikasjonen kan bli bedre! - GoMentor

Kommunikasjonen kan bli bedre!

Skrevet d. 26-3-2020 16:50:04 af Line Langaard Solberg - Tankefelt-terapeut TFT, Familieveileder

Mange opplever mas og småkrangling med tenåringen i hverdagen? Dette kan føre til mangel på tillit og dårlig kommunikasjon. Når vi lever med tenåringer i huset, er det uunngåelig at vi «flyr i tottene på hverandre». Da er det lurt å velge hvilke kamper vi skal ta.

Vi kan lett komme inn i destruktive mønstre der vi som foreldre oppleves som masete og kravstore, mens tenåringen oppleves som likegyldig og ikke-kommuniserende. Vi erfarer at uten mas og krav skjer det ingenting. Da er rommet rotete og leksene blir ikke gjort. Det spilles for mye data eller hun ser altfor mye på serier. Hvordan kommer vi ut av dette mønsteret?

    Nettopp fordi det er vårt ansvar som foreldre å ivareta forholdet til barna våre, er det viktig å bli bevisst hva som skjer i kommunikasjonen mellom oss. Det betyr at du først og fremst skal fokusere på deg selv og måten du kommuniserer med tenåringen på. Det gjør du ved at du tenker over hvordan kranglene eller maset starter, hva som skjer underveis og hvordan konfliktene ender. Slutter det for eksempel med at tenåringen farer ut og smeller døren igjen, eller banner til deg, eller at du hyler til henne? Legg merke til hvordan konflikten mellom dere begynner. Er du forutinntatt med tanke på forventningene dine? Tenker du for eksempel når du kommer hjem fra jobb at det helt sikkert er rot på kjøkkenet? Ser du for deg at det første du må gjøre er å rydde? Da er det fort gjort at det blir temaet, fremfor en samtale om hvordan dagen har vært. Og så er krangelen i gang.

Det som kan hindre dialogen

Legg merke til hvordan holdningene dine påvirker ordene du bruker, tonefallet, kroppsspråket og ansiktsuttrykket. Legg også merke til hvordan dette avslører hva du tenker og føler om situasjonen – og hva det gjør med tenåringen du har foran deg.    
     I slike konfrontasjoner kan vi også erfare at vi blir kritisert og tillagt holdninger og meninger vi ikke opplever at vi har. Jeg tror vi kommer lenger i dialogen med ungdommen når vi klarer å stoppe opp og være den voksne. I tillegg til å sette grenser, betyr det å være åpen og endringsvillig i forbindelse med de tilbakemeldingene vi får. Selv om du er uenig med tenåringen, er det viktig at du allikevel anerkjenner ungdommens oppfatninger. Og det beste vi kan lære dem, er å be om unnskyldning når vi har trådt feil. Da viser vi at vi også er sårbare mennesker med feil og mangler. Samtidig skal vi være tydelige i voksenrollen, vi er fortsatt oppdrageren, den som setter grensene. Ungdommene trenger fortsatt trygghet og tydelige rammer. 

Ordbruken mellom oss
Jeg er opptatt av hvilken effekt ordbruken har både på oss selv og ungdommene. Det du sier høyt, skaper forestillinger i hjernen og vekker følelser både hos deg og den du snakker med. Det betyr at måten du tenker om livet ditt på, enten det er om jobben, familien eller fritiden, påvirkes av ordene du bruker. Bruker du mange positive ord, som «glad», «spennende» eller «gøy», vil det påvirke både dagsformen og energien din. Negative ord som «stresset», «sliten» eller «lei» vil ha tilsvarende negativ effekt på deg og dem du har rundt deg. Hvis du for eksempel ofte gjentar at du er så sliten og stresset, uten å gjøre noe med det, vil det forsterke opplevelsen av å være nettopp det. Som leder for flokken din er det viktig å være bevisst ordene du bruker hjemme.

Ordet ikke …
Ikke se for deg tenåringen din akkurat nå. Ikke se for deg Slottet i Oslo akkurat nå. Du gjør det, ja, ikke sant? Hjernen vår oppfatter nemlig ikke ordet ikke. Slik er det for ungdommene våre også. Dette har jeg eksperimentert med siden barna var små: «Ikke glem matpakken din!» Der lå den igjen på kjøkkenbenken. «Ikke sett skoene midt i gangen.» Og der står de.     Hjernen oppfatter altså ikke ordet ikke. Mesteparten av tiden formidler vi allikevel det vi ikke ønsker skal skje til omverdenen. Når vi sier det vi ikke vil skal skje – skaper vi bilder i hjernen vi ikke ønsker å ha, og det igjen skaper følelser som bekymring, frykt og uro. Hvorfor er det så vanskelig å formidle det vi vil skal skje? Hvorfor er det så vanskelig å se for oss at det går bra? «Husk matpakken din.» «Kjør forsiktig.»                                                                                                                
Du kan gjøre ungdommen oppmerksom på ordet ikke, på de negative setningene hun sier og på hvordan de setter i gang en strøm av negative tanker og følelser både i henne selv og omgivelsene. Når hun sier «jeg må ikke stryke til eksamen» eller «jeg må ikke dumme meg ut», så gjør henne oppmerksom på bildene som kommer opp idet hun har sagt setningen, og på hva som skjer i kroppen hennes. Får hun mer tro på seg selv? Hva er det hun egentlig vil? Spør henne hvordan det kjennes ut når hun i stedet sier «jeg vil gjøre det bra til eksamen». Hvilke bilder skaper hun i hodet når hun setter ord på det hun vil skal skje, og hvordan endrer dette følelsene hennes?

Fra hvorfor til hvordan
Hvor ofte sier du setninger til ungdommen din som starter med hvorfor? «Hvorfor kan dere ikke ha det ryddig på kjøkkenet til jeg kommer hjem?»  «Hvorfor kom du ikke hjem til avtalt tid?» «Hvorfor hører du ikke etter?»

    Hva skjer når vi bruker hvorfor-ordet? Kjenn på hva som skjer med deg selv når noen starter et spørsmål til deg med ordet hvorfor. Føler du deg angrepet? Går du rett i forsvar? Som regel gjør vi det. Hvorfor-ordet føles som en pekefinger mot oss, og på det vi har gjort som er «feil».  

    Forsøk å bytte ut hvorfor-ordet med hvordan: Hvordan kan det være ryddig her når jeg kommer hjem? Hvordan kan du komme til avtalt tid? Hvordan kan du høre på meg? Ordet hvordan hjelper oss til å bli mer løsningsorienterte, og et hvordan-spørsmål vil svært ofte skape et bedre utgangspunkt for dialog. Du kan prøve ut hvilken effekt dette har på familien din ved at du en hel dag bytter ut hvorfor med hvordan.

Prøv å si …

  • Hvordan kan jeg bli trygg på at du kommer hjem til avtalt tid?
  • Hvordan kan vi få det ryddig her?
  • Hvordan kan du hjelpe meg til å …?
  • Hvordan kan vi sammen bli enige om …?
  • Hvordan vil vi snakke til hverandre i denne familien?

Og husk: Det er viktig å lytte til svarene med oppmerksomhet og nysgjerrighet.

Forsøk om du så ofte som mulig kan endre ordbruken din, og observer hva som skjer i dialogen mellom dere i familien.

Lykke til!


Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.

Denne siden tar i bruk informasjonskapsler for å sikre deg en god brukeropplevelse på hjemmesiden vår. Les mer