Hva er hva av frykt, angst og redsel?

Frykt og redsel hjelper oss å overleve, både som art og som individer. Det betyr at systemet vårt fungerer. Men blir angsten langvarig og hindrer oss i hverdagens gjøremål, kan vi ha utviklet en angstlidelse som vi trenger hjelp til å håndtere.

Det er faktisk umulig å trekke et absolutt skille mellom frykt, redsel og angst. I dagligtale snakker vi gjerne om redsel og frykt når det farlige er forståelig for oss og om angst når vi har vanskeligere for å forklare hva som egentlig skremmer oss. En løve er farlig, men ikke en mus. Likefullt vil den som har en fobi for mus reagere med sterk angst. 

Jeg tenker også at når vi i våre tanker hopper litt frem i tid så trigger dette en angst fordi det som vi er redd kanskje skal skje, har jo faktisk ikke skjedd enda!

Hva skjer i kroppen?

Det som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer hvordan vi fungerer i hverdagen.

Angst kjennetegnes ved:

Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. En livssituasjon preget av trusler og konflikter kan gi opphav til angstlidelser.

Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å opprettholde den. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen. Katastrofetanker ved sterk angst er: Jeg mister kontrollen! Dette går aldri! Jeg mister forstanden! Jeg dør!

Handlinger: Vi vil ofte knytte sterk angst til situasjonen vi er i når angsten kommer. Den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen. Eksempler er å sitte ytterst ved døren på et møte, unngå blikkontakt, ikke snakke i forsamlinger eller utvikle spesielle ritualer eller tvangstanker. Alt dette bidrar til å holde angsten ved like.

Angstlidelser

Angstlidelser tar mange former, fra bekymringer for hva som kan komme til å skje, via frykt for bestemte situasjoner eller for å bli kritisk vurdert av andre, til skremmende panikkanfall. Hvis angsten hindrer oss i vår livsutfoldelse i betydelig grad, vil det kalles en angstlidelse.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Et sentralt trekk ved angstlidelser er unnvikelse, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelse er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og ofte det største problemet for daglig fungering fordi man blir forhindret i å gjøre det man trenger og ønsker. Angst er ubehagelig, rett og slett! 

Jeg opplever at når vi får lære om og forstå hva som skjer i kroppen så er dette til hjelp for hvordan vi selv kan takle våre tanker og følelser, og konsekvensene av disse. Det å få noen verktøy slik at hverdagen kan oppleves annerledes ift. slitenhet, konflikter, vonde erfaringer og vanskelige relasjoner eller mistrivsel på jobb, skole eller hjemme kan gjør en forskjell. 

Jeg håper derfor at om du lurer på mer ift. din opplevelse av din hverdag at du tar kontakt med meg fordi det finnes verktøy og jeg ønsker å bidra. Gode tanker, May Britt

Kilder: Anders Skuterud, psykolog, spesialist i voksenpsykologi, Torkil Berge, psykologspesialist, spesialist i voksenpsykologi