Skrevet d. 7-2-2018 09:57:05 af Eli Irene Brager - Gestaltterapeut, Psykoterapeut
Perfekt er et ord som har kommet til meg opptil flere ganger den siste uken, det bare popper opp i hodet. Perfekt. Jeg tygger på ordet, hva i alle dager ligger egentlig i ordet perfekt?
Naturligvis skal vi få minst 5 på
hver prøve vi har, naturligvis skal vi aldri være slitne, naturligvis skal vi
ikke gråte, naturligvis skal vi være en god kollega, en god elsker eller
elskerinne, naturligvis skal vi være en god ektefelle, naturligvis skal vi ha
mange venner, naturligvis skal vi ha mange likes på facebook og andre sosiale
medier. Det er så viktig at vi blir likt.
Dersom vi ikke oppnår alt dette, dersom vi ikke har så mange
venner, dersom vi ikke får så mange likes, dersom vi gråter en gang i blant,
dersom vi føler oss slitne en gang i blant, dersom vi sier nei til sex en gang
i blant, da føler vi oss syke. Vi føler oss utilstrekkelige, vi føler at vi
ikke er gode nok, vi føler at vi ikke blir likt.
Jeg tenker at det ikke er så farlig om du får 3 istedenfor 5,
om du får 5 likes i stedenfor 30, eller om du får null likes. Det er ikke så
farlig om du ikke klarer å gå på jobben en dag, om du vil ta en pause fra
sexlivet, om du gråter. Det er ikke så farlig om du viser følelsene dine, du er
bra nok likevel.
For du er bra nok. Du trenger ikke leve opp til alle kravene
dersom du ikke vil det selv. Det er du som vet ditt svar på livet. Det er du
som vet hva du ønsker å bli, hvordan du skal ha det på jobben, det er du som
vet at du er verdifull selv om innlegget på facebook gav deg færre likes enn
forventet. Det er du som er sjefen i ditt liv, og med det kan du tillate deg
noen dårlige dager uten at du skal dømme deg nor og ned av den grunn. For du er
god nok. Det er ikke andre som skal bestemme hva du skal tenke og føle, det er
deg selv.
Så hva vil jeg egentlig si med denne artikkelen? Det er ikke
så farlig at ikke alt er perfekt, det er bare du selv som vet hva som er beste
tilpasning for deg i de forskjellige situasjonene som livet byr på. Dersom du trenger
å gråte, så er det kanskje det som må til der og da, du er ikke noe dårlig
menneske av den grunn. Dersom du ikke får alle de «like´sene» som du ønsker
deg, så blir du kanskje lei deg, men du er ikke noe dårlig menneske av den
grunn. Det er greit å bli lei seg. Dersom du får 3 på matteprøven når du burde
fått 5, så er ikke livet slutt av den grunn, kanskje blir du sint på deg selv fordi
du ikke leste mer, det er greit, men du er ikke noe dårlig menneske av den
grunn.
Det er viktig å tenke at «jeg er et bra, verdifullt
menneske, selv om jeg ikke klarte å leve opp til den forventningen, det kravet»
Det er viktig å vite at du er bra nok, akkurat slik du er,
selv om ikke alle gjøremål blir helt perfekte. Det var det jeg ville si.