Elsker du virkelig … deg selv?

«Elsk deg selv!» var noe man begynte å si på 80-tallet. Mange forsøkte også … med vekslende hell. Men hva betyr det egentlig å elske seg selv? HVA er det meningen man skal elske? Og for at noe skal kunne elskes, bør det jo være elskbart. Med andre ord: Hva ved meg er så verdifullt og uunnværlig at det virkelig er verdt å ta hånd om, få frem, verdsette og videreutvikle … virkelig verdt for meg selv … og kanskje til og med for verden rundt meg?

Er du med så langt, kjære leser? OK. Da vil jeg be deg: stopp litt opp i hverdagen din … eller i livet ditt! Ta et skritt til siden og betrakt deg selv utenfra et øyeblikk! Hva ser du? Ser du en haug problemer og komplekser som gjør at du får lyst til å gjemme deg i mengden når livet blir for tøft? Eller ser du en unik person med drømmer og ambisjoner, en uslepen livskunstner klar for å gripe dagen? Hvordan kan du begynne å elske, ja virkelig elske, den du ser? Både den som gjemmer seg og den som er klar for å gripe dagen. Både den som sliter og den som lengter etter noe mer. Det vil snart gå opp for deg at de alle er deler av en og samme person ... som trengs å forløses, heles og utvikles..

Og det er ikke så vanskelig som man skulle tro. Er du fortsatt med meg, så vil jeg be deg om å fokusere på noen få livsviktige saker og ting angående deg selv. Aller først: begynn å kjenne etter … hvordan det egentlig kjennes å ikke ha det så greit. Ta deg tid. Sett noen få konkrete ord på: Hva er du misfornøyd med? Hva gjør vondt? Hva gjør deg sint?

Deretter stiller du seg selv følgende spørsmål:

   - Gjør jeg ting fordi jeg tror jeg må eller fordi noen forventer det? Eller gjør jeg det jeg innerst inne faktisk vil ... og som kanskje er hva verden trenger fra akkurat meg?

   - Lar jeg meg kue til taushet og passivitet av folk og uheldige omstendigheter? Eller godtar jeg at jeg er sint, sier det som er sant og gjør det som er sunt!

   - Tror jeg alt jeg blir fortalt? Eller stiller jeg spørsmål, tenker sjæl, og skiller godt fra ondt og ekte fra bullshit?

   - Tror jeg at jeg har alt jeg trenger? Eller tar jeg sjansen på å åpne hjertedøra for alt som er godt og på ordentlig?

   - Stresser jeg verre og tar ting litt for gravalvorlig? Eller gleder jeg meg i takknemlighet over livet?

Jeg kan røpe, kjære leser: disse spørsmålene har hjulpet, ja virkelig hjulpet, både meg selv og en rekke andre mennesker jeg kjenner. Saken er: hva ønsker vi dypest sett å få utav livet? Slår vi oss til ro med at ting må være slik de alltid har vært? Eller velger vi å åpne oss for livet, møte de utfordringene livet har å by på og bli en bedre og lykkeligere utgave av oss selv, til glede for våre nærmeste og verden for øvrig?

Det er aldri for sent å tenke nytt. Gjør noe bra for noen som virkelig fortjener det? Elsk deg selv!