Innlegg: Bør vi ta kosttilskudd? - GoMentor

Bør vi ta kosttilskudd?

Skrevet d. 11-4-2020 13:56:11 af Bengt Bakke - Coach, Kostholdsveileder

Det er flere argumenter for å ta kosttilskudd enn ikke. Maten er dessverre ikke så næringsrik som vi tror. Glansbildet myndighetene gir oss stemmer dessverre ikke med virkeligheten. Kunstgjødsel utarmer jorden som maten blir dyrket i. Alt vi spiser av ren mat er på en eller annen måte påvirket av jordkvaliten. Poteter og andre grønnsaker får sin næring fra jorden som den blir dyrket i. hvis den har dårlig kvalitet og mineralmangel så får heller ikke vi i oss viktige mineraler og sporstoffer. Dette gjelder også dyrene som spiser maten. NB! Plantene danner ikke selv disse mineralene og vitaminene, de må få de fra jorden. Maten vi dyrker er ikke kortreist som vi ofte blir forledet til å tro, men kanskje opptil flere uker gammel! Og da mister den ofte viktige vitaminer og mineraler. Dette i tillegg til kanskje dårlig kvalitet i utgangspunktet. Et annet argument for å ta kosttilskudd er dette med bruken av halvfrabrikat og prossesert mat, dvs ferdig mat.

Litt om Sacramento studien fra 2011. Dette er nok ikke så langt ifra norske forhold. 73% fikk ikke i seg nok sink. Når man ved sinkmangel kan få dårlig appetitt, atopisk eksem og psoriasis så skjønner man at sinkmangel ikke er bra for oss. 62% fikk ikke i seg nok magnesium. Mg mangel gir ofte muskelkramper. Magnesium bidrar til over 300 prosesser i kroppen som påvirker omlag 200 ulike enzymer og enzymsystemer som er ansvarlig for ulike funksjoner i kroppen. Magnesium er blant annet en viktig ingrediens i kroppens stoffskifte og i den prosessen som skal få hjertet til å trekke seg rytmisk sammen. Andre argumenter for å ta kosttilskudd er at vår hverdag ofte er fylt av hendelser og gjøremål som gjør at Kortisolnivå (kortisol er et av våre stresshormon) blir høyt og tapper kroppen for c vitaminer som er et veldig viktig vitamin og antioksidant. C vitamin mangel kan føre til at vi oftere får infeksjoner og kan bli trett og uopplagt. Mennesker med fettfobi og andre som ikke spiser nok animalsk kan få B 12 mangel! Pga «skremselspropaganda» til helsedirektoratet holder mange seg unna for rødt kjøtt! Og spesielt vegetarianere som ikke spiser animalske næringsstoffer, får ofte et forhøyet homozysteinnivå som er en aminosyre og markør for hjerte/karlidelser. For å unngå B 12 mangel: Spis kjøtt og animalske produkter! Det de fleste ikke tenker over er at kjøtt stort sett består av protein av beste kvalitet. Får man ikke i seg nok protein kan det føre til muskeltap. Husk på at proteiner er kroppens byggeklosser. kroppen har vansker med å ta opp fettløselige vitaminer som A D E og K hvis man ikke får i seg nok fett. Husk også at deler av hjernen og bruker fett som foretrukken energikilde. Tenk på det neste gang du spiser en sunn salat uten dressing eller olje på! Dessverre har vi mangelsykdommer i Norge idag. Her er de vanligste: Engelsk syke eller Rakitt som man kaller det på fagspråket er mangel på D vitaminer. Grunnen til at man kaller det for engelsk syke er fordi i Englands mange industribyer ble himmelen utover 1800-tallet så formørket av kullstøv at det blokkerte for naturlig sollys. Mennesker som dekker til store deler av kroppen er utsatt for D vitamin mangel. Man ser ofte D vitamin mangel hos psykisk syke mennesker som er mye innendørs med fortrekte gardiner. D vitaminmangel gjør at skjelettet ikke klarer å ta opp nok kalsium som er viktig for en god benbygning. En annen mangelsykdom er skjørbuk. Den oppstår ved mangel på C vitaminer. Mangel på c vitamin gjør at man lett får infeksjoner og bli energiløs. Og ved betydelig mangel blir veggene i blodårene dårlige og skjøre og kan føre til indre blødninger. Visste du forresten at lette depresjoner ofte kan kureres med store doser niacin eller B3? Ofte finner man B3 mangler hos deprimerte personer og hos eldre mennesker. Dette hører man selvsagt ikke så mye om da depresjon «skal» pr definisjon behandles med nevroleptika. På fagspråket kalles denne mangelen for pellagra. Du har sikkert hørt om oksidativt stress og frie radikaler men du vet sikkert ikke hva det er å hva det kan forårsake av skade i kroppen vår. Jeg skal forklare dette på en enkel og forståelig måte. Oksidativt stress oppstår når frie radikaler «angriper» og ødelegger friske celler. Frie radikaler er som «parasitter» de stjeler elektroner fra friske celler. Dette skjer daglig og kontinuerlig. Da blir cellene som blir frastjålet et elektron, oksidert. Oksidativt stress er opphavet til en rekke sykdomstilstander i kroppen. Årsaken til at frie radikaler oppstår er bl.a stress, betennelser, ferdigmat, for hard trening og medisiner. Den gode nyheten er at man kan motvirke dette med antioksidanter! Antioksidanter gjør det motsatte av frie radikaler som oksiderer andre celler. Antioksidanter avgir et elektron til den frie radikalen før den gjør skade på friske celler. Den driver altså «forebyggende arbeid» Skjønte du det?. Litt som tectyl behandling på en bil. Derfor er antioksidanter så utrolig viktig å få i oss hver dag. Det motvirker kroppen «ruster» alle vet jo hva rust gjør hvis det får utvikle! Det finnes antioksidanter som kroppen kan lage selv (endogene) og essensielle eller eksogene på fagspråket. Endogene antioksidanter kan kroppen lage selv fra mat og næringsstoffer vi får i oss. Eksogene antioksidanter er de vi ikke kan lage selv å følgelig må få fra andre kilder som f.eks blåbær. Brocolli og f.eks tomat. De viktigste endogene antioksidanter er : superoksid dismustase, dette er 3-10 ganger sterkere en c vitaminer som også er et veldig kraftig antioksidant. Glutation peroksidase er et annet antioksidant sm kroppen kan lage. En av de viktigste oppgave de har er å beskytte mot oksidert eller harsknet fett. Altså det som skjer når man steker for hardt med en olje som ikke tåler høy temperatur. Katalase er et tredje antioksidant som kroppen kan lage selv. Det beskytter elastin i huden. De viktigste og sterkeste eksogene antioksidanter er kakaobønner, acaibær og blåbær for å nevne de viktigste. Antioksidanter i maten: Quercetin, Resevatrol, vannilin. Quercetin bidrar til å redusere allergiplager, Kan også bidra til å senke homozysteinnivå, Bedrer også benkvalitet. Reservatrol kan bidra til å forlenge livet! Finnes også i druer som man da mener bidrar til at vindrikkende franskmenn lever lengre. Da grapefrukt inneholder naringesin bidrar den til kunne behandle fettleversykdom og prediabetes. Quercetin finnes i tomater. Kapers som man bruker i fiskebolle saus er rik på quercetin. All type løk er rik på quercetin Reservatrol finnes i peanøtter, og dypfarget bær og i vin da de finnes i druer. Naringesin finnes i grapefrukt, appelsin og mandarin. Som tilskudd vil jeg anbefale C B og E vitaminer. Fordi antioksidanter virker sammen med andre stoffer. For å styrke cellemebranen i cellene «ofrer» E vitaminet seg og blir oksidert. Da «redder» C vitaminet. Av eksogene antioksidanter velger jeg Spinat (skipperen spiste det!) og Broccolli. Spinat inneholder også jern og B vitaminer. Brocolli er noe familien også kjenner til å er lett tilgjengelig og lett å tilberede. Den inneholder også vitaminet A C E og K. Det neste eksogene antioksidantet er tomat. Det skulle ikke vær vanskelig å få i seg både på brødskiven og i salaten.Pga innhold av lykopen blir tomaten enda sterkere som et antioksidant når den blir stekt! 

Læs mere om: Helse Helsecoaching

Hvis du eller en annen person er i fare eller har selvmordstanker, bør du ikke benytte deg av GoMentor. Da kan disse instansene hjelpe deg med øyeblikkelig hjelp.

Denne siden tar i bruk informasjonskapsler for å sikre deg en god brukeropplevelse på hjemmesiden vår. Les mer