Å være var at vi er i kontakt, er å gi omsorg til oss selv

Det er to ting vi vet helt sikkert her i livet, det ene er at vi er født, det er jo et faktum siden vi lever her. Det andre er at vi en dag kommer til å dø. Så har vi tiden i mellom disse to hendelsene. Hva fyller vi opp denne tiden med? Og er vi egentlig så bevisst at vi lever? Eller sagt på en annen måte er vi tilstede i vårt eget liv? Er du til stede i ditt liv? Ofte kjenner du kanskje at du stresser, at skuldrene er høye, at du er et annet sted i tankene enn akkurat her og nå. Jeg kan ha det slik, men da vet jeg at jeg trenger å finne den riktige kanalen igjen, jeg må finstille mottakeren, slik at jeg får kontakt med hele meg, og jorda som jeg går og står på. Jeg må kjenne at jeg er i kontakt med verden, med naturen, med universet, med de menneskene som jeg har rundt meg. Når du durer inn i alle aktiviteter og alt som skal nås og synes heisen er for treg eller at parkeringslappen sitter alt for lenge inne i den røde boksen, da er det på tide å stoppe opp.

Hva er galt med å gi seg selv litt slakk? Kjør litt saktere hjemover etter jobb, bruk bilturen til å puste. Eller gå litt langsommere når du går kveldsturen, prøv å gå i sakte bevegelser. Stopp ved en rimfrossen busk og se hvor vakker den er. Pust dypt inn den friske kjølige novemberlufta og kjenn hvor godt det er å få den friske lufta inn i lungene. Se hvordan snøen glitrer rundt deg. Når vi i Gestalt snakker om kontakt, så er det ikke kun kontakten mellom oss mennesker vi tenker på, men også kontakten med naturen, kontakten mellom føttene og underlaget, kontakten med lufta, kontakten med knottene på tastaturet når jeg skriver. Kontakten med de lydene som vi har rundt oss. Det er å gi seg selv omsorg at vi med enkle midler kan ta små pauser å registrere hva vi er i kontakt med. Du er alltid i kontakt med noe eller noen. Det øker vår oppmerksomhet og gjør at vi er mer tilstede i øyeblikket og i livet vårt.