Skrevet d. 1-2-2017 13:01:11 af Eli Irene Brager - Gestaltterapeut, Psykoterapeut
Lysere tider og vår, vi merker det allerede dagene har blitt litt lenger og i Nord Norge er sola kommet tilbake etter en stund med mørketid. Det er bare så herlig! Jeg er nok et vår menneske, selv om alle årstider har sin sjarm. Det som blir veldig spennende for meg utover er å lese masse om Gestaltfaget. Å være terapeut innenfor psykoterapiretningen Gestalt er å lære seg et yrkesfag. I juni er det eksamen for meg som går ut 3.klasse. Og til høsten er det 4.klasse og siste året som Gestaltterapeutstudent. Veldig spennende og veldig lærerikt. Jeg lærer mye om fenomenologi. Det er et rart ord, men det er læren om fenomenene som skjer i øyeblikket. Gestalt er her og nå orientert.
På hjemmesiden til NGI står det sitat:
"Øyeblikkets potensial:
Vi bruker potensialet som ligger i øyeblikket, til å justere ideer og atferdsmønstre som stammer fra fortiden.
De ideer og atferdsmønstre som var brukbare den gang, hjalp oss til å overleve. I dag virker de ofte ufruktbare når vi tar dem i bruk automatisk. Gjennom å tilegne oss nye erfaringer kan vi korrigere mønstrene til produktiv atferd."
Det er jo nesten blitt et mantra det å være her og nå. Vi leser om det i ukeblader, hører om det på radio, og folk går rundt og snakker om hvor viktig det er å være her og nå. Og det er jo riktig, det er viktig å være, leve i nuet, men det er utrolig vanskelig. Mange av oss lever heller inn i fremtiden, vi drømmer om nye mål og nye opplevelser, og bare ting blir sånn og sånn, så blir det nok bra. Eller vi går og grubler over ting i fortiden. Å, som vi kan gruble, tenke, grunne over ting, være lei oss, jeg skulle sagt det i steden, jeg skulle gjort tingene annerledes, da hadde jeg hatt et bra liv nå. Så glemmer vi at det er her vi er, akkurat nå. Jeg tenker meg ofte mitt liv som en akse. Den går fra origo og på skrå oppover, og vinkelen kan fortelle meg hvor mye jeg lærer om meg selv som menneske etterhvert som jeg vokser og blir større, og i voksen alder. Jeg vet ikke hvor lang denne aksen er, jeg vet ikke når den slutter, men jeg vet at jeg vil kjenne meg selv, være klar over hvordan jeg har det på hvert minste punkt på denne aksen. Det er mitt liv. Og hver av de små øyeblikk i mitt liv kan jeg bruke til å ha det bra både med meg selv og andre.