Sårbarhet – nøkkelen til livskvalitet?

Mennesket er verdens mest følsomme og vakreste «strengeinstrument». Strengene symboliserer følelsene våre. Alt det fineste, beste og mest verdifulle i livene våre – handler om følelser. Fra vi blir født møter vi mennesker som samspiller med oss som strengeinstrument, og som på ulike måter spiller på strengene våre. Vår livskvalitet avhenger i stor grad av hvordan vi lykkes med å utvikle vår «menneskemusikalitet». – Trond Haukedal

Jeg opplever absolutt at jeg noen ganger lever med «kaos i kulissene» som skaper en støy og det liker jeg dårlig fordi denne støyen forstyrrer absolutt min livskvalitet! Mitt «kaos i kulissene» forstyrrer den vakre musikken som kroppen kan hende desperat ønsker å dele med meg via mine følelser!

Bevissthet vs Vaner

Jeg har nok ikke tidligere hverken vært så bevisst på egne vaner eller forstått de bakenforliggende årsakene til mine opplevelser, og dermed så har jeg heller ikke kunnet gjøre så mye med dette. Nå som jeg har en større bevissthet ift vaner og har lært mer om hva jeg kan gjøre i praksis for å lykkes med å utvikle min «menneskemusikalitet», så har det også dukket opp et ønske om å gi slipp på noe av de gamle mønstrene eller vanene. Gi slipp fordi jeg kjenner et ønske, men også en motivasjon som hjelper meg til å skifte fokus ved å se bevisst etter nye spennende og positive muligheter! Noen beskriver det som «Hemmeligheten» eller «The Secret»; denne forståelsen av hva si sender fra oss vs hva vi får tilbake.

Hva er nøkkelen?

Nøkkelen til å våge å gå inn i dette har betydd at jeg har måttet være villig til å...

VÅGE å kjenne meg sårbar, være sårbar, våge å vise min sårbarhet i møte med meg selv, mitt ego og ikke minst andre.

VÅGE å ha tillit til mine observasjoner, mine følelser og min evne til å tåle å stå i det som kan oppleves svært vanskelig eller for godt til å være sant, akkurat der og da slik at jeg kan håndtere en situasjon eller opplevelse godt nok.

NB! – Her er det så viktig å minne seg selv på at «godt nok» er faktisk nettopp det! Jeg trenger ikke hverken være eller gjøre alt HELT perfekt fordi det er rett og slett urealistisk! Det viser i tillegg en mangel på aksept for at jeg innimellom gjør feil, akkurat som alle andre.

Husk også: Det er jo lov å gjøre en feil uten at man dermed «er» feil. Vi har heldigvis også muligheten til å reparere en «skade» ved å be om unnskyldning for det som vi selv har ansvaret for.