Hvilken drøm har du satt på vent?

I det siste har jeg hatt flere samtaler med mennesker som kan fortelle at de har utsatt å gjøre ting de virkelig har hatt behov for eller som de har drømt om lenge. Det kan være alt fra å trene mer, spise sunnere, ta kontakt med en gammel venn, si opp en jobb de virkelig mistrives i, melde seg opp til videre utdanning eller begynne å arbeide med seg selv for å styrke selvbildet sitt og å bedre selvtilliten.

I disse samtalene blir jeg minnet om at dette er noe jeg selv også gjør hvis jeg ikke følger med og «tar meg i det». Det kan for eksempel være inspirerende mennesker jeg kunne tenke meg å samarbeide med, som jeg ikke kjenner, og som jeg utsetter å ta kontakt med, nye ting jeg har lyst til å lære, men som jeg tenker jeg kan gjøre senere.

Det er så lett å finne unnskyldninger. Jeg har det for travelt, det er for mye å gjøre på jobb, det passer ikke akkurat nå – kanskje en annen gang. Hva hvis jeg tok feil og angrer meg hvis jeg gjør det? Hva om jeg ikke får til det jeg har lyst til?

Alle sammen tilsynelatende «gode» grunner – men hva er konsekvensen av å stadig utsette det jeg har lyst til, det jeg brenner for, lengter etter eller drømmer om fordi hverdagen eller kanskje frykten står i veien?

Hva angrer mennesker på ved livets slutt?

Australske Bonnie Ware jobbet i flere år med å ta vare på pasienter som hadde få uker igjen å leve, og basert på disse erfaringene, skrev hun boken «The Top Five Regrets of the Dying – A Life Transformed by the Dearly Departing»

Den innsikten som aller flest satt tilbake med i sine siste levedager var

«Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg».

Tankevekkende, ikke sant! Du finner ingen utsagn som «Jeg skulle ønske jeg var flinkere på jobben», «Jeg skulle ønske jeg hadde vært slankere» eller «Jeg skulle ønske jeg hadde vasket huset mitt oftere og hadde det mer ryddig hjemme». Derimot følger:

«Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt».
«Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine».
«Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine».
«Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere».

Når vi lar være å følge hjertet vårt, går vi på akkord med oss selv, og det merker vi ved at vi blir slitne, frustrerte, kanskje stresset, eller kanskje bare føler at «noe ikke er som det skal» uten at vi greier å sette fingeren på det.

Hvilken drøm eller behov er du du har satt på vent?

Kjenn etter og tenk på hva det er du stadig utsetter. Hvilken drøm har du satt på vent til «det passer bedre», «du ikke har det så travelt» eller «du får bedre råd».  Hva er det du innerst inne kjenner at du ønsker deg, men som du kanskje ikke tør satse på? Hvor i livet ditt er du ikke helt tro mot deg selv?

Når du vet hva det er du har utsatt, kan det være lurt å spørre seg «Hvis ikke nå, når»? «Vil jeg få bedre tid en annen gang»?, «Hva skal være forandret for at jeg skal sette av tid til dette»?

Og ikke minst «Hva er konsekvensen ved å la være å gjøre det?». Hva vil jeg tenke når jeg i fremtiden ser tilbake på livet mitt og vurderer hva jeg er fornøyd med og hva jeg angrer på. Vil dette være en av de tingene jeg skulle ønske jeg hadde gjort?