Skrevet d. 11-10-2018 21:35:06 af Silje Kristine Haugen - Coach
Som sensitiv har jeg lett for å bli «fragmentert». Det er som jeg har «tentakler» som jeg sender ut og kobler på andre mennesker. Litt av oppmerksomheten min er på en måte «festet» hos den andre, så jeg merker stemninger, følelser og energien fra dette mennesket, uten at jeg gjør noe bevisst for at det skal være sånn. Jo flere mennesker jeg er sammen med, jo flere tentakler har jeg ute, og jo vanskeligere er det å holde fokus og konsentrasjonen hos meg selv.
Å fornemme, forstå, kunne leve seg inn i andre menneskers stemninger og følelser er en av de viktigste SuperKreftene som følger med det å være sensitiv. De fleste sensitive jeg snakker med, forteller at de typisk er en som andre mennesker får tillit til og som de betror seg til.
Men som meg, opplever mange av de jeg snakker med, å bli slitne, kanskje til og med utmattet, av å hele tiden ta inn og prosessere alle den informasjonen andre mennesker sender ut. Man trenger ikke alltid å være fysisk sammen med andre for å føle på dette. Sosiale media gjør at vi kan være «påkoblet» andre mennesker 24/7, og det er fullt mulig å ta inn andres energier bare ved å være i kontakt med dem på Instagram, Facebook, Snapchat osv.
Jo mer vi er påkoblet andre og jo mindre vi er koblet på oss selv, jo mer hektiske, urolige og slitne blir vi. Derfor er det utrolig viktig å kunne koble helt av, for å kunne gjenopprette forbindelsen med seg selv. Kjæresten min har den fine evnen at han kan sitte ved siden av meg i sofaen og være helt i sin egen verden, uten å la seg «forstyrre» av at jeg sitter like ved. Det greier ikke jeg. Selv om vi ikke snakker sammen, kanskje sitter med hver vår bok, er en del av meg oppmerksom på ham. Jeg trenger derfor å være alene, helt fysisk, for å kunne koble av alt annet, så jeg kan koble på meg selv. Jeg har bruk for stillhet, jeg har bruk for å legge bort telefonen og annet som trekker oppmerksomheten min vekk fra meg selv, jeg har bruk for natur og jeg har bruk for tid. For jeg er så utrolig treg på den måten – jeg er ikke i stand til å kjenne ordentlig etter, merke hvordan jeg har det, om jeg er veldig sliten, hva jeg føler, før jeg har hatt litt tid for meg selv.
Hemmeligheten er – vi trenger et «jordbærsted»
Så jeg har lært at, hemmeligheten bak det å fungere optimalt i hverdagen, orke å bruke mine «SuperKrefter» som sensitiv, er utrolig enkel. Det handler om å ta behovet for alenetid på alvor.
I mange år har jeg hatt mitt «jordbærsted» på Rønningen i Bymarka. Hit har jeg gått for å nyte stillheten og roen, på dager og tider da det er lite folk i marka. Å sitte alene og nyte lyden av vinden som rasler i trærne og synet av ei grønn eng med skogen i bakgrunnen, er min form for lading.
Det siste året har jeg tatt dette behovet enda mer på alvor og funnet et nytt hjem på landet. Her får jeg tilgang på stillhet, natur og alenetid uten å måtte reise noe sted for å få det.
Det er ikke alle forunt å bo slik jeg gjør, og slett ikke alle drømmer om det heller. Men alle kan finne sitt «jordbærsted». Det stedet hvor man kan finne tilbake til seg selv. Og enten det er ved sjøen, langs elva, i en park, i marka, på en kafe eller i senga med ei bok, så er det viktigste at du faktisk oppsøker dette stedet. Ofte! Det er ikke noe hokus Pokus – det er så enkelt at alle forstår det. MEN – du MÅ faktisk GJØRE det! Så ofte at du får det påfyllet du trenger for å kunne fungere i hverdagen. Når du gjør det, blir sensitiviteten din, din evne til å fornemme og forstå andre mennesker, en SuperKraft du (og alle rundt deg) virkelig har glede av, i stedet for at det er en belastning. Du blir en SuperSensitiv ♥