Få hjelp for Angsten - en illusjon?
Det er frustrerende å stå fast i en situasjon og ha en opplevelse av å ikke takle den.
Da jeg våknet i dag opplevde jeg en sterk angst over å føle at jeg utsetter de viktige tingene i livet mitt. Dette er en kjent følelse for meg og den føles altoppslukende.
Som mental trener har jeg innarbeidet en vane med å jobbe med negative tanker og følelser som dukker opp i meg. Da opplever jeg at følelsen mister sin kraft, og jeg føler meg ikke lenger overmannet av følelsen. Denne måten å takle utfordringer på ønsker jeg å dele med deg.
For det er nettopp følelsen, og ikke situasjonen som er skremmende.
Hvem tilhører den stemmen vi hører, og som påvirker sinnsstemningen vår? Hva er det stemmen egentlig vil si oss? Hva svarer vi oss selv, hvordan responderer vi på tanken? Grunnen til at vi bør stiller oss selv slike spørsmålene er for å bli bevisst den indre observatøren i oss. Vi ønsker å bli mer bevisst vårt eget tankemønster.
Etter en runde med refleksjon i dag morges opplever jeg å lete etter alternative løsninger på min utfordring. Jeg gikk altså fra en velkjent følelse av angst, til å kjenne på lettelse. Samtidig undret jeg meg over hvor fort disse negative tankene og følelsene dukker opp! Hvorfor kommer de igjen og igjen? Det kan fort oppleves som at vi lever i konstant stress og indre uro når vi ikke vet hvordan vi kan møte de vonde følelsene i oss.
Tankene og følelsene våre er helt reelle – vi tenker og føler fordi systemet vårt fungerer slik. Tanker er følelser og følelser er hormoner. Altså den limbiske hjernen i oss begynner å produsere kjemikaliene (hormoner) slik at din kropp blir kjemisk instruert til å forstå hva ditt sinn intellektuelt har forstått. Men hvor kommer så disse tankene fra?
Jeg vil du skal vite at alle disse ideene om at noe er galt med deg eller med situasjonen du står i, at ting burde være annerledes – det er bare en illusjon!
Hva mener jeg med at dette er en illusjon, når det føles så reelt og så skremmende? Vi skal ha respekt for det som føles. Følelsen er sterk og den kan være vond!
Illusjon betyr tanken om noe som ikke eksisterer, altså en feilaktig forestilling. Jeg ønsker å belyse at disse tankene som går på autopilot er en del av vår selvlagde personlighet. De er en innarbeidet, programmert oppfatning om oss selv som vi har med oss fra tidligere i livet. Jeg sier ikke at det er slik alltid men vi ser ofte at dette er tilfellet.
Jeg ønsker å belyse at vi ved å gi oss selv forståelse for hvordan vi fungerer som menneske kan la tanken få lov til å komme, trekke pusten, nullstille oss og tenke på nytt – samtidig som vi kjenner på uroen og stiller oss selv spørsmålet «hva ønsker jeg egentlig og hvilke alternativer har jeg?»
Vi trenger ikke å ha det vondt hele tiden. De vonde følelsene kommer til oss som en beskjed om at vi ikke lever i tråd med den vi egentlig er. Det er normalt å være bekymret, det er ikke noe galt med deg! Alle opplever at disse tankene og følelsene kommer og går. Ved å gi de oppmerksomhet i refleksjon, dvs å prøve ut egne tanker og holdninger for å utvikle bedre innsikt og forståelse, så vil de kunne få en annen betydning for deg, og du vil kunne føle lettelse. Dette gir deg rom for å planlegge veien videre.
Hva er så den egentlige årsaken til at det er så fryktelig vondt å kjenne på tanken om at noe er galt, at noe bør være annerledes?
Underbevisstheten vår vet ikke forskjell på sant og usant! Derfor oppleves det som om det du tenker skjer akkurat her og nå! Pang!
Når tanken tenkes igjen og igjen begynner vi å tro at dette er en sannhet, en overhengende fare. Når vi lever i stress og angst så lever vi i overlevelsesmodus. Når hjernen ikke fungerer riktig så fungerer ikke du riktig. Når du derimot forstår at tanken og følelsen er en illusjon, noe som har skjedd en gang i fortiden eller noe du er redd skal skje i fremtiden – først da takler du livet med klarhet.
Mitt beste råd til deg er refleksjon. Velg å tro på at illusjonen ikke er deg. Du er, du kan, og du gjør det du tror på!
Dersom vi opplever frykt, angst og en følelse av å være fastlåst
Det sies at en gruppe ikke er sterkere enn det svakeste ledd. Hvis vi skal leke litt med tanken om at vi har mange delpersonligheter i oss, så er det faktisk en del av deg selv som er det svakeste ledd i denne spesifikke utfordringen. I idrettssammenheng har man fokus på å styrke det svakeste ledd gjennom fellesskapet. Når det gjelder enkeltindividet så kan vi gå i oss selv og reflektere;
Dersom du kjenner deg igjen og opplever å være alene og å være fastlåst i noe - da har du behov for støtte akkurat nå! Av deg selv! Du fortjener å ha det bra!
