Jeg er god nok som jeg er

Allerede som små babyer begynner vi mennesker å orientere oss rundt og lære hvordan å handle ut ifra respons fra den ytre verden. De første leveårene er den viktigste samhandlingen naturligvis med foreldre og /eller andre omsorgspersoner, samt eldre søsken. Helt siden jeg var barn, fikk jeg høre av de voksne at jeg var for hårsår, følsom og pinglete. Responsen fra de voksne fikk meg til å føle meg mindreverdig.

Jeg forsto jo ikke, og nok ikke de voksne heller- at dette er en egenskap som mange mennesker faktisk er født med. Av den grunn ble min medfødte sensitivitet snudd innover, slik at jeg ble ekstremt opptatt av hva andre måtte mene om meg. Dette medførte at jeg som barn og mye av mitt voksne liv har vært styrt av lav selvfølelse og mye selvkritikk. Det at jeg prøvde å gjøre alt perfekt, ha radaren ute og bli likt av alle til enhver tid, førte til at «hvem jeg er» og «hva mine behov er», ble totalt fremmed for meg. Det føltes nesten som jeg var to personer, den som utad var sterkt og målbevisst, og det lille usikre barnet langt der inne som følte seg oversett og straffet.

Når jeg var sammen med andre mennesker var jeg som en radar som fanget opp de minste ting. Hendte det at noen himlet med øynene eller at jeg fikk en «rar» følelse av noe inni meg, omformet jeg automatisk dette til at det var jeg som sa noe eller gjorde noe som de andre ikke likte. Eller at de rett og slett ikke likte meg som person. Det var først da jeg begynte på studiet innen enhetsterapi at jeg lærte om høysensitivitet. Konkrete hendelser på min sensitivitet fikk jeg erfart allerede i starten av studiet. Under de første fellesmeditasjonene sammen med medstudentene kunne jeg få veldig vondt på toppen av hodet, det kjentes som om noen hadde slått meg i hodet med en stekepanne. Det var først etter at jeg lærte meg ulike teknikker for å ta vare på min sensitivitet at jeg slapp denne hodepinen.

Med min sensitivitet fanger jeg lett opp andres følelser og energier. Selv om jeg i dag har lært å skille mellom hva som er mitt og hva som kommer utenfra, må jeg alltid være bevisst på min sensitivitet.

I dag som jeg har forstått hva høysensitivitet er og at det ikke er noe galt med meg, ser jeg dette som en gave som jeg er utrolig takknemlig for. Med denne gaven ser og forstår jeg Det hele mennesket og kan bedre hjelpe dem som ønsker å få hjelp til det de står fast med i livet. Med min medfødte sensitivitet og intuisjon har jeg evnen til å se både de små ting og helhetsbildet.

Kjenner du deg igjen i noe av deg jeg har skrevet?  Jeg kan lære deg enkle teknikker for hvordan du kan ta bedre vare på deg selv og bli tryggere på hvem du er.

                       < September 2017- Gunn Eva Johansen >