Metakognitiv terapi er forholdsvis ny kognitiv terapi til behandling av forskjellige former for psykisk mistrivsel, som stress, forskjellige former for angst og depresjon. Metoden er utviklet af psykolog og professor Adrian Wells fra Manchester Universitet i England, og bygger på forskning om hvorfor noen mennesker utvikler psykiske lidelser og andre ikke. Resultatet av denne forskningen viser at det ikke er hva vi tenker og føler som avgjør om vi utvikler en psykisk lidelse eller ikke, men hvordan vi forholder oss til det vi tenker og opplever. Følelser?
Problemet er altså ikke å ha negative tanker, det har alle mennesker. Problemet handler i virkeligheten om hvordan vi responderer på negative tanker og ubehagelige følelser.
Hvis man for eksempel får tanken "Jeg er bare en total fiasko..." er tanken i seg selv ikke ensbetydende med at man utvikler noen form for lidelse eller lavt selvverd. Problemet er hvordan man forholder seg til denne tanken. Hvis man:
Så kan man utvikle en rekke forskjellige psykiske lidelser. Jo mer tid man bruker på å gruble og bekymre seg, desto større blir risikoen for å utvikle en psykisk lidelse.
I den metakognitive teori kaller man dette fenomen for det kognitive oppmerksomhetssyndrom, CAS (Cognitive Attentional Syndrom). CAS består av;
CAS forverrer alle symptomer og vil til sist kunne føre til psykisk lidelse.
En metakognitiv terapeut vil kort sagt jobbe med å fjerne CAS. Man vil fokusere på å gjenvinne kontrollen over hva det er man bruker sin oppmerksomhet på, sånn at man selv lærer å styre og redusere den tiden man bruker på å gruble og bekymre seg. Ved å redusere den tiden man bruker på sirkulær og destruktiv tenkning, vil man øke muligheten for å kunne tenke konstruktivt og problemløsende. Man vil også se på uhensiktsmessig atferd som blir brukt til å unngå psykisk ubehag, men som i praktikken har motsatt effekt. Det kan for eksempel handle om å unngå andre mennesker i et forsøk på å dulme en depresjon eller sosial angst. Det kan også handle om å bruke for mye tid i sengen sin, i et forsøk på å minimere ubehaget ved å være deprimert.
Metakognitiv terapi er en opplevelses- og redskapsbasert metode. Det betyr at man i sesjonene vil lage en del øvelser, så man lærer å bruke redskapene. Man arbeider fremadrettet og fokuserer på forholdet til destruktiv tenkning. Målet med metakognitiv terapi er å oppnå det man kaller for psykologisk fleksibilitet, det vil si evnen til å selv kunne styre sine tankeprosesser og dermed hvor mye uhjelpsomme tanker og følelser skal fylle.
Ettersom Metakognitiv terapi retter seg mot selve tanke håndteringen – uansett hvilken type tanke det er snakk om – er metoden det man kaller for trans diagnostisk. Det betyr at den kan brukes på en lang rekker forskjellige problematikker, som:
Metakognitiv terapi kan også sies å være en skånsom terapiform. Det er ikke nødvendig å rive opp i gamle sår for å få det bedre. Vi analyserer ikke hendelser i fortiden eller bearbeider smertefulle minner. Det vi fokuserer på er hvordan du forholder deg til de tankene og indre opplevelser som dukker opp og stiller seg i veien for at du skal kunne få det bedre, gjenfinne din energi og kunne holde fokus på det som i virkeligheten før deg fremad. Du blir trent i å gjenkjenne dine tanke prosesser og gjøre bruk av de redskapene vi øver oss i. Du vil også oppleve å få oppgaver du skal øve deg i hjemme. Det er en viktig del av behandlingen, ettersom metoden handler mye om å træne sin hjerne til å bruke noen nye kognitive prosesser. Hjernen fungerer på den måten som en muskel. Jo mer vi øver oss i noe – desto bedre blir vi. Det gjelder også for metodene i metakognitiv terapi.
Charlotta Holm
https://www.gomentor.dk/mentorer/charlottaholm
Psykoterapeut, MPF med speciale i Metakognitiv Terapi
Stud.psych BSc (Honors) Open University, England
Cand.jur., Uppsala Universitet, Sverige
Referanse: Wells, A. (2009) ’Metacognitive therapy for anxiety and depression’ New York: The Guilford Press