Lille speil på veggen der

Det var i januar husker jeg, det var i den mørkeste mørketiden. Snøen var ikke kommet, så alt føltes ekstra mørkt, eller var det bare inni meg? Bare tanken på å stå opp å starte en ny dag var deprimerende så jeg snudde meg i sengen og lukket øynene igjen.

Speilet

Jeg stod foran speilet, håret var fettete og hang rett ned, jeg hadde ikke orket å dusje dagen før, og heller ikke dagen før der igjen. Jeg var blek og hadde poser under øynene. En ny kvise hadde dukket opp på haken, ok det var den tiden i måneden tenkte jeg. Mens jeg stod der og betraktet meg selv kjente jeg at jeg ble tyngre og tyngre i kroppen, jeg hørte senga rope etter meg. Jeg hadde mest lyst og gå og legge meg igjen slik som jeg gjorde de fleste morgenen etter jeg hadde sendt sønnen min til skolen.
Men denne morgenen ble jeg stående og betrakte meg selv, jeg løftet blikket litt opp og så meg selv dypt inn i øynene. Hvem er denne kvinnen som ser tilbake på meg? Jeg ble stående lenge slik og tårene begynte og trille. Jeg husket at jeg tenkte ikke så mye der og da, jeg bare følte. Og det føltes godt, trist og litt skummelt. Jeg hadde aldri betraktet meg selv i speilet som jeg gjorde da. Jeg gråt mine arme tårer, hvor lenge jeg stod vet jeg ærlig talt ikke, men det var lenge. For en befrielse! Med hovne og ennå større poser under øynene strammet jeg meg opp og hørte spørsmålet en gang til inni meg. Hvem er denne kvinnen som ser tilbake på deg?
Jeg kunne faktisk ikke svare meg selv, for jeg visste ikke! Tenk, jeg visste ikke selv hvem jeg var lengre. Det eneste jeg visste var at jeg alltid hadde denne ekle klumpen i magen og brystet, en uro inni meg som ikke ville gi slipp.

Kompliment eller kritikk?

Jeg husker så godt at på denne tiden var det ikke så mye som skulle til for at jeg ble skuffet, trist og gikk rett i offer rollen. Der og da kalte jeg det jo så klart ikke en offer rolle, for det jeg opplevde der og da var jo reelt for meg. Jeg husker jeg ofte sa, ”hva har jeg gjort for å fortjene dette?”
Jeg følte ofte at alle var så mye bedre enn meg, så flinkere å kle seg enn meg, flinkere å snakke, flinkere å sminke seg, så mye bedre ut en meg, var morsommere en meg, flinkere mamma en meg… ja det var vel egentlig ikke noe andre ikke var bedre en meg i.  Ærlighet var en trussel for meg, for jeg var så usikker på meg selv at jeg klarte ikke og håndtere den ærligheten som ble gitt meg på en konstruktiv måte, jeg tok det rett til meg og trodde at det var noe galt med meg. Husker tilbake på en tilstelning jeg var på. Jeg hadde kjøpt inn en ny overdel til anledningen, jeg likte den veldig godt. Den var noe tett stittende til meg å være. Jeg fikk så mange positive tilbakemeldinger den kvelden, så kom bomba! En person kom og sa til meg at den overdelen kledde jeg ikke og dermed var kvelden min ødelagt. Tro meg, etter den kvelden ble den lagt bakerst i skapet og ikke tatt frem igjen.
Hva skjedde egentlig? Jeg fikk allefall 10 komplimenter og en negativ tilbakemelding, og det jeg valgte å ta med meg var den negative. Jeg kunne valgt anderledes, og dermed hadde følelsene mine vært helt anderledes!
Det var vondt å være meg, det var vondt og leve mitt eget liv. Jeg levde livet mitt basert på hva andre mente og trodde om meg. Jeg var så usikker på meg selv at jeg var avhengig av andres råd og tilbakemelding hele tiden.

Lav selvfølelse

Det tok tid, år faktisk før jeg fikk den hjelpen jeg trengte, før jeg faktisk forstod at slik kunne jeg ikke ha det. Det begynte med en bok om selvutvikling. Jeg leste at årsaken til mange av mine utfordringer i hverdagen var lav selvfølelse. Og at vi alle opplever det i mer eller mindre grad i livet. Det er så mange som går rundt med lav selvfølelse uten å vite hva de kan gjøre med det. Det var godt og endelig å vite at jeg kunne gjøre noe med det.

Hva er lav selvfølelse
Lav selvfølelse kjennetegner seg ofte i at vi er veldig selvkritisk. Vi sammenlikner oss i stor grad med andre mennesker og søker ubevisst bekreftelse på våre negative tanker og overbevisninger. Med lav selvfølelse blir vi veldig egosentriske, for vi lever i vår egen boble med tanker og følelser.
Når vi over lengre tid lever i strid med våre Livs Verdier er lav selvfølelse en konsekvens av dette, og i mange tilfeller kan man oppleve så sterkt som selvforrakt. En person med lav selvfølelse vil føle et stort behov for og kritisere og baksnakke andre, dette er ikke for og være ond, men det gjør at vi kan føle oss litt bedre. Og det er heller ikke uvanlig at man føler seg truet av andre mennesker, truet på den måten at man kan føle sjalusi for ulike egenskaper den andre har som du skulle ønske du hadde. Med lav selvfølelse ser man ikke egen verdi og gode kvaliteter.

Hva kan vi gjøre?
Lav selvfølelse kan man så absolutt jobbe med. Det er som ferskvarene i ferkvare disken på butikken, den må pleies godt. Man kan tilegne seg ulike verktøy som gjør slik at når man har en dårlig periode så er det lettere å hente seg opp igjen.
Tanketrening er et sterkt verktøy. Å trene deg opp til å tenke anderledes vil gjøre din hverdag mer lysbetont. Med positiv tanketrening vil ditt syn av verden endre seg.
Å bli bevisst dine Livs Verdier og leve etter dem vil du få en god selvfølelse, da lever du som sjef i eget liv.
Bli bevisst på hva du bruker din dyrebare tid på er også viktig. Bruker du tiden din på det som betyr noe for deg, eller går det meste av tiden din til MÅ og BØR?
Vær aktiv! Aktivitet vil gjøre at du får mer energi. Du føler deg mer vel og opplagt. Du får klarnet dine tanker og gjør noe positivt for deg selv og din kropp. Aktivitet er en god anledning til å få litt alenetid for de som ønsker det.

Tror du at du kan så har du rett, tro du at du ikke kan har du også rett!
Hva velger du å tro på?