Kan ikke du være litt mer sånn og sånn?

Hode + Hode = Forståelse

Hode + Hjerte = Kontakt

Marshall B. Rosenberg – den amerikanske psykiateren og “fredsarbeideren” utviklet det som vi kaller for Empatisk kommunikasjon, som originalt kalles NVC; Non Violent Communication, eller som noen av oss liker å kalle det:  Sjiraffspråket!

Sjiraffen er det pattedyret med det største hjertet. Den har store ører til å lytte med, og lang sårbar hals. Den er sjakalens motsats!

Kanskje noen begynner å forstå mitt regnestykke-oppsett øverst i blogginnlegget nå. Hvorfor hjertet - kan vi ikke bare snakke til hverandre med hodene våre?

Sannheten er at vi ofte lytter for å svare, ikke for å forstå. Vi er i hodene våre… Det er en av grunnene til at vi har utfordringer i kommunikasjonen.

UTFORDRINGER

• Vi er redde for å såre og for å bli såret
  
•            Vi er redde for kritikk som igjen får oss til å “peke utover” og angripe den andre og forsvare oss selv
•            Vi frykter ulikhetene våre – vi kjenner ikke den andres planet – hva er det som foregår der?
•            Vi frykter tolkninger og analyser som igjen fører til fordømmelse, og vi vil kanskje bli såret 

Alt dette skaper avstand.

 Vi lengter jo etter kontakt, hvordan kan vi skape det? Jeg mener at kontakt lettest skapes i sårbarheten. Det er derfor vi må ha med hjertene våre i kommunikasjonen, fordi hode + hjerte fører til EMPATI. Og dermed er det bedre duket for kontakt!

Brené Brown, professor ved Universitetet i Houston, definerer sårbarhet som mot. COUR er fransk og betyr mot, og mot er “å snakke fra hjertet”.

Godeste Marshall mente at bak enhver følelse ligger det et behov. Hvis jeg blir glad er det fordi behovet mitt er dekket.

“Jeg blir sint fordi jeg har et behov for kontakt, som ikke blir dekket!”

 Negative følelser handler om udekkede behov ifølge ham. Og hvis vi da kun befinner oss på tankenivå, så snakker vi løsning og strategi (hode+hode). Vi tolker en situasjon, og analyserer i vei – både angående situasjonen og mennesket/ de involverte. Og vi foreslår en løsning:

 “Kan ikke du være litt mer sånn og sånn?”

 I stedet for: “Jeg trenger dette i livet mitt!”

Det er mye skam knyttet til behov. Vi har lært at behovene våre ikke er viktige. MEN det er viktig å LYTTE i stedet for å sette seg ned og bare komme til en løsning.

 HVORDAN SKAL VI KLARE DET?

Vi kan gjøre dette ved å melde på denne måten:

•   Jeg føler…. (her er det ulovlig å bruke ordet “at”)
•   Jeg opplever (igjen, dropp “at”)

Hvis vi benytter oss av ordet “at” her, så blir det analyse og tolkning, tankene er koblet på, og vipps! Der forsvant empatien fordi du angrep meg. Vis meg heller hjertet ditt!

MEN: “Jeg har behov for en klem nå” funker som bare det! 

Om du har lyst å vite mer om dette spennende språket, eller ha støtte innen relasjoner og kjærlighetsforhold, så ta kontakt.

Jeg avrunder med et vers fra Sangen Marshall skrev med en bønn om å se det vakre i meg, og med en oppfordring til å ta ansvar for dine behov:

See me beautiful, look for the best in me

That's what I really am and all I want to be

It may take some time

It may be hard to find

But see me beautiful

Marshall B. Rosenberg