Avvisning

Avvisning er en sterk og vond følelse for mange. Avvisning fra mennesker som står en nær er kanskje den som gir de vanskeligste og mest emosjonelle reaksjonene. Ofte kan avvisningsfølelsen være lagt allerede fra barndommen av og gir for mange en angstfølelse i voksen alder. Avvisning virker grunnleggende ødeleggende for nære relasjoner så som foreldre/barn-relasjoner og søsken-relasjoner. Men også avvisning innen ekteskap, samboerforhold og mellom kjærester, kan gi destruktive tanker. Disse negative reaksjonene som ofte opprettholdes over tid bør fjernes så fremt det er mulig, slik at den som har slike tanker kan gå videre i sitt liv uten å bli hengende i sine tankers' hengemyr.

 

Det å ha slike negative tanker er for mange en situasjon som gir både vonde og «gode» tanker. Tanken på å være avvist er i seg selv en negativ tanke som gir følelse av å ikke være verdsatt. Denne følelsen har en tendens til å bli større jo mer negativt en tenker. På den andre siden er tanken på å bli avvist en følelse som kan bli til noe positivt, en slags «bitter -- søt» tanke, vond å eie, men allikevel godt å få sympati, føle medmenneskelighet.

 

Hva kan det skyldes at enkelte «liker» å avvise, er det en maktutfoldelse, ønsker å ha kontroll over en annen person.

 

Hvordan oppfatter du ordet avvisning og ikke minst handlingen.