Skrevet d. 30-6-2019 16:35:25 af Ewelyn Hysing-Olsen - Traumeterapeut IoPT, IoPT-terapeut, Psykoterapeut
I ni måneder er livmoren hjemmet til det voksende barnet. Hvis vi går ut ifra at dette barnet kan sanse og føle, må vi også spørre oss om hva som kan foregå i det lille vesenet. Hvordan opplever det ufødte barnet "hjemmet" sitt? Er det varmt eller kaldt? Er det behagelig eller avvisende? Er det romslig eller trangt? Hvordan virker innflytelsen utenfra? Det finnes undersøkelser som kan dokumentere om et ufødt barn føler seg bra eller stresset i dag. At morens stress og angst kan bli overført på barnet, er ikke lenger helt ukjent. Artur Janov (2012), Ludwig Janus (1997) og Allessandra Piontelli (1996)
Når barnets ja til livet møter mors ubeviste nei til barnet. Det å forstå at et barn som ikke føler seg ønsket kan få tidlige traumer og samfunnets manglende evne til å hele traumer på en god måte gir oss også store samfunnskostnader. Forskning viser at ubevisst stress setter seg i kroppen og gir oss fysiske og psykiske plager.
Adferdsmønstre som stammer fra traumatiske opplevelser før fødselen står i dag i veien for barn og deres hverdag. Men de vet ikke hvor deres aggressivitet, deres overveldende angst og skyldfølelse kommer fra. Bak barnas påfallende adferd ligger det som regel traumatiske erfaringer som man må følge tilbake til den prenatale tiden, ofte til selve unnfangelsen. De sanne årsakene til adferdsvansker hos de såkalte vanskelige barna er ofte å finne i tidligere generasjoners historie og i traumatiske følelser som disse generasjonene ikke har fått bearbeidet. Det betyr at barn kan bli såkalt vanskelige allerede før de er født fordi det påføres traumeenergier som ikke er deres egne. Traumatiske erfaringer fører til at livmoren blir hard, trang, kald og avvisende. Det er i et slikt miljø det befruktede egget starter utviklingen når mor er traumatisert og ikke har bearbeidet følelses mønstrene sine. De ubearbeidede følelsene er lagret i livmoren, og det ufødte barnet er fullstendig utlevert til de uløste og destruktive energiene fra morens traumatiske livserfaringer. Ut ifra en slik situasjon kan det oppstå adferdsmønstre som er styrt av holdninger og følelser som; Jeg har ikke lov å eksistere, Jeg føler meg utelukket, Jeg er skyldig, Jeg foretrekker å holde meg selv tilbake og overlate heller fordelene til andre.