Skrevet d. 23-8-2017 16:10:14 af Kristin Martinsen - Coach, Veileder
Har du hørt uttrykket «Nei huff, det kan vi ikke gjøre, for tenk hva naboene kan komme til å si»?
Et utsagn som ligger i ryggmargen hos mange. Et uttrykk som er så vanlig at vi ikke er bevisst på hva det faktisk gjør med oss.
Om vi ikke benytter akkurat dette utsagnet, vet jeg at de ligger lagret i andre formater på harddisken. Tanker som hindrer oss i å være den vi egentlig er. Fordi vi lar «noen» der ute styre våre liv.
Hvem er forresten «de andre»? Er det naboen, venner eller familie? Eller er det bare konstruerte skikkelser som har blitt til «de skumle andre»? Som har nakketak på oss. Som vi lar «bestemme» hvem vi skal være og hvordan vi skal leve våre liv.
Våre verdier og leveregler har vi arvet fra familie, venner og samfunnet generelt. Enormt mye bra. Likevel har vi kanskje tatt med oss noen som egentlig ikke er våre, men som like fullt har blitt gjeldende som våre leveregler og krav. Vi følger normene på godt og vondt.
Mitt poeng er at hvis vi skal leve i tråd med oss selv, bør vi reflektere over hvem og hva som påvirker våre liv. Vi må gjøre opp egne standpunkt på hvordan vi ønsker å leve og hvem vi skal være.
En god start er å jobbe med eget verdigrunnlag. Hva er viktige verdier for akkurat deg og hvorfor? Hvilke verdier eller leveregler kan du faktisk kvitte deg med?
En bevissthet rundt egne verdier gir deg en super plattform for å kunne ta dine valg. Du står mer stødig i eget liv. Det blir enklere å ikke la andre styre deg. Det blir enklere å si NEI til det du ikke vil ha, og JA til hva du vil.
Det blir også enklere å stå i valgene dine, selv om frykten tærer på. Frykten for å ikke bli anerkjent. Frykten for å falle utenfor fellesskapet. Frykten for å være annerledes. Og ikke minst frykten for hva andre skulle komme til å si om deg og dine valg.
Gudene skal vite at jeg innimellom går i fella. Plutselig oppdager jeg at jeg lar være å gjøre mitt, nettopp fordi jeg er redd for hva andre kan tenke om meg.
De svartens andre (som jeg egentlig ikke vet hvem er), inntar nok en gang førersetet. Forstyrrer likevekten og gjør meg usikker.
Men når jeg oppdager hva jeg holder på med, får ikke disse tankene lov å bli så lenge. For i det øyeblikket jeg lar andre bestemme over livet mitt, mister jeg meg selv og hva jeg står for.
Mitt fundament av grunnverdier gjør at jeg nå står mer stødig i eget liv når mine indre stormer herjer som verst. Mine verdier er mitt kompass og styringsverktøy når jeg innimellom mister sikten og handler på tvers av eget verdigrunnlag.
Forestill deg at «de andre» ikke eksisterer. Du har fullstendig frihet til å bare være deg selv.
Hvem er du da, sånn egentlig?
Hvilke verdier vil da være viktig for deg?
Hvordan ville livet ditt sett ut?
Hva ville du da gjort om hjertet fikk bestemme?
I mitt liv, får naboene seile sin egen sjø. Jeg sender dem uante mengder kjærlighet og unner dem alt godt på reisen. Naboene har nemlig ikke lenger nakketak på meg.
Jeg tar nå MINE valg basert på MINE verdier, og det uavhengig av hva andre måtte mene. Jeg har funnet min vei og er på stø kurs. Herlig:-)