Når kommunikasjonen stopper

Hva gjør du, når det føles som om kommunikasjonen har stoppet opp - og du bare vil gi opp å prøve?

Som om du FØLER at ektefellen eller noen nær deg er sint og sur på deg, og du bare er sint tilbake!

Selv tok jeg det så langt at jeg TENKTE at kona mi var sint eller missfornøyd - jeg fant på det! Jeg laget til og med historier i mitt eget hode, som: “Hun kommer sikkert til å gå fra meg, jeg er ikke bra for henne” og slike fantasier.

Tilslutt FORVENTET jeg at hun en dag skulle komme hjem og be meg pakke.

Jeg gjorde meg selv usikker i eget liv. Jeg overbeviste meg selv om at jeg ikke hadde noen verdi for henne.

Jeg gjorde det med mine barn også, etterhvert som de vokste til. Angret på alle de fine tingene vi IKKE hadde gjort, opp gjennom livet.

Alt det fine vi HADDE gjort sammen ble skjøvet til side og glemt. 

Jeg håndterte det ved å unngå tema. Jeg ble som en struts med hodet i sanden - og håpet av ved å gi det tid, ville det forsvinne.

Kommunikasjonen hadde stoppet. Vi bare skulte på hverandre, noen ganger i flere dager, og ingen visste hva som egentlig foregikk - det var bare en følelse..

Har du opplevd noe liknende? Det bare stopper, og du vet ikke hvordan du kan fikse det igjen? Hjelpeløs og frustrert.

Hva gjør du? Hva gjorde du? Gjorde du som meg, og gjemte det under puten, til det forsvant av seg selv?

Sannheten er at det forsvinner ikke. 

Det jeg opplevde, var at det lå i bakhodet og “murret” - og neste gang noe liknende skjedde var jeg KLAR for en uke i stillhet. Og jeg fikk det jeg ba om..  Til slutt var jeg sint på forhånd, for sikkerhets skyld.

Så - hva gjør man? Når man står med begge fotene i ubehageligheter?

Jeg lærte meg 3 små steg jeg kunne ta meg selv gjennom for å komme ut av situasjonen, og etterhvert unngå dem. Det var litt vanskelig i starten, men etterhvert ble det som en refleks.

Jeg vil dele dem med deg:

1. Se på deg selv. Hvis du peker på din ektefelle, legg merke til at det er 3 fingre som peker tilbake på deg selv. Slutt å klandre din ektefelle eller venn. Ta ansvar for egne følelser ved for eksemple å endre på hva du sier og tenker. “Du sluttet å snakke til meg” - kan endres til “ Jeg sluttet å snakke - jeg var stille.”
2. Vær ærlig! Det er utrolig hvor langt bare dette kan hjelpe deg! Når du er ærlig, er muligheten for at du også får ærlighet tilbake mye større. Det er sannhet i ordtaket “Gi, og du skal få.” :)
3. Snakk om det! Kommuniser! Lær av situasjonen - diskuter hva som skjedde, og hvordan vi sammen kan unngå at det skjer i framtiden. “Hva kan jeg gjøre, og hva kan VI gjøre sammen for å unngå dette.” Unngå formuleringer som “hva kan DU gjøre…” La den den andre snakke for seg selv. 

Reflekter sammen, og føl lettelsen sammen. Del sammen!

Når kommunikasjonen er tilbake på rett spor kan du ta med de samme små stegene i dagliglivet, på jobb, i butikken, hjemme..Overalt!

Se på deg selv - Vær ærlig - Snakk om det!

Etterhvert som det blir enklere og enklere opplever jeg ofte at det som en reflekst kommer noe som likner på: “Jeg er i ferd med å stikke hodet i sanden her, og har mest lyst å sitte bak gardinene en stund. Jeg er så distrahert av noe som skjedde på jobb idag, og nå er jeg redd min irritasjon går ut over deg.” Det er ALLTID en seier! :)

Og som en bonus får jeg jo hjelp til å se på saken fra flere vinkler, og sannsynligvis løse den!

Med litt øvelse går det av seg selv, bare man er seg selv litt bevisst. Når du starter, er du enda et steg nærmere et balansert liv!

God helg!

-Tom Vestgård