Hvorfor er det viktig med et stabilt blodsukker?

Det er selvsagt bare fordeler med å ha et stabilt blodsukker. Det viktigste helsefordelen er nok at man oppnår hormonell balanse. I tillegg oppnår man bedre energi gjennom hele dagen og føler seg opplagt selv etter et måltid. Man oppnår bedre konsentrasjon og hukommelse og framfor alt bedre humør. Konsekvensen av et lav blodsukker såkalt hypoglykemi er mange. Når blodsukkeret synger til 2.5-3 mmol/l vil man få føling etterfulgt av kaldsvetting og skjelving. Kommer man helt ned i 2 mmol/l kan man i verstefall gå i sjokk. Dette er det verste med lavt blodsukker. Det de fleste merker hvis man går for lenge uten å spise er at man kan bli irritabel og få nedsatt konsentrasjonsevne. Mange kan også oppleve å bli trett kort tid etter et karbohydratrikt måltid (høy GI) da blodsukkeret da faller under 4 mmol/l. Det mange opplever er at de får et søtsug og da tenker man at det «hjelper» å spise noe søtt for å få opp blodsukkeret igjen, logisk tenker mange men det som skjer er at man opplever et konstant svingende blodsukker med alle de negative effektene det medfører. Konsekvensene ved for høyt blodsukker (hyperklykemi) er i verstefall hormonell ubalanse pga insulin forstyrrer virkningen av andre hormoner. Og ikke minst utvikle diabetes. Dette igjen fører til økende vekt siden insulinets primæroppgave er å transportere glukose inn i cellene, som ikke direkte fører til økende vekt men siden insulinets andre oppgave er å omdanne og lagre glukogen i leveren og fett i fettcellende så blir effekten vektøkning. Pågår denne syntesen over lang tid vil etterhvert pådra seg insulinresistens pga dårlig insulinfølsomhet i cellene. Det er to næringsstoffer som påvirker insulinet og det er karbohydrer med høy GI og proteiner. Alkohol er ikke betegnes som et næringsstoff men det påvirker insulinet siden det er energigivende. Når man inntar karbohydrater blir det omdannet til glukose og ført inn i cellene som fett etter at glukogenlagrene i musklene er blitt fylt opp. Og jo høyere Glykemisk belastning jo mer insulin må produseres. Alkohol har samme effekten på insulinet. Protein påvirker også insulinet men i mindre grad fordi konsentrasjonen av enkelte aminosyrer i blodet påvirker insulinutskillelsen. Man betegner ofte insulin som «fettlagringshormonet» fordi et forhøyet blodsukker ofte fører til fedme og diabetes. Ved langvarig inntak av karbohydratrik mat vil kroppen måtte produsere store mengder med insulin. Og med det resultat at cellene blir ufølsomme for dette hormonet og «pensjonerer seg». Effekten blir da underskudd på insulin fra bukspyttkjertelen og man må tilføres insulin. Altså har man pådratt seg diabetes 2. Man utvikler farlig bukfett eller «insulinmage». Forskjellen på diabetes 1 og 2 er at diabetes 2 er reversibel men diabetes 1 betegnes som irrreversibel. De med diabetes 1 produserer ikke insulin og må få dette tilført i forbindelse med hvert måltid. Diabetes 2 skyldes også nedsatt insulinproduksjon men i tillegg er insulinfølsomheten nedsatt (cellene åpner ikke opp for glukogenlagring) Diabetes 2 kan ofte reverseres på 1-2 uker med fettrik kost.

Omega 3 er viktig for en rekke funksjoner i kroppen som hjerte, hjerne, ledd osv. Det finnes to «typer» omega 3. Den som inneholder alfalinolensyre og er plantebasert og kommer fra linolje og andre planter blir ikke regnes som fullverdig. Mens den som inneholder EPA og DHA betegnes som fullverdig omega 3. Denne er animalsk og utvinnes fra fet fisk (makrell, laks, sild , raudåte etc). Dessverre må man spise mye fet fisk for å få omega 3 inn med maten, derfor anbefales det å innta ca 4-10 g pr dag Omega 3 og 6 blir omdannet i kroppen til et slags «superhormon» som kalles eikosanoider. For å oppnå optimal helse anbefales det at forholdet mellom omega 3 og 6 er 3:1. Siden det finnes eikosanoider som fungerer ulikt i gitte situasjoner, er det viktig at balansen er riktig mellom de ulike. I tillegg bør man legge om til et mer fettrikt kosthold. Ta kontakt idag så kommer du fort igang med ditt nye liv.