Skal jeg bli eller skal jeg gå?

Dette er et vanskelig sted å være?

Jeg møter flere som har stått på dette stedet i mange år. Veldig mange år. Kanskje begge, eller først den ene så begge.

De kan gå med en gnagende uro, irritasjon og fortvilelse osv som i stor grad påvirker dem selv, relasjonen og barn involvert. Og det kan vokse seg større og større jo lenger de venter og jo mer de tenker på det.

Det er viktig å være i en prosess for å kunne ta en klar og tydelig avgjørelse som en kan stå ved. Skape klarhet, retning og bevegelse i livet. Slik får vi livskraft?

For det å leve i limbo over tid kan være direkte skadelig for helsa. Men det er vanskelig, og spesielt med barn involvert. Det er så mange hensyn å ta.

Flere som kommer til meg i denne situasjonen vet ofte svaret allerede, men svaret er for skummelt å forholde seg til, både i forhold til å skulle bli og i forhold til å skulle gå.

Hvis vi ønsker å bli, krever det endring og ofte hardt arbeid fra begge parter. Har en kapasitet til det? Er begge villige til dette? For «it takes two to tango».

Hvis vi vet at det riktige er å gå, så er det flere hensyn å ta og frykten for det ukjente kan vokse seg uoverkommelig stor. Er vi villig til å ta den sjansen?

Jeg tenker at alle fortjener å være i et godt, kjærlig og nærende parforhold. Parforhold og hjemmet skal være et trygt anker i en ofte stressende hverdag. Et sted vi kan lande, og være oss selv.

Er ditt parforhold og hjem et sted du kan slappe av og være deg selv? 

Følg meg gjerne på instagram: @parterapeut_annalena