Selvbildet..

Når vårt selvbilde er lavt, føler vi at alt annet er galt også.Det skal ikke så mye til..Et ord...en kommentar i forbifarten, ikke ment som kritikk men oppfattes som det....

Det virker som vi skal passe inni en "mal"....

Det er det første vi opplever...

Vi veies og ser hvor lang vi er...

Vi sammenlignes med andre og en kurve...Jeg har aldri passet inn i en kurve...Jeg var det de kaldte stor når jeg var baby..med dobbel knær og myk og god...Jepp det var meg..og brydde jeg meg da? nei ikke i det hele tatt...jeg var en lykkelig baby...

Så kom skolen og igjen skulle vi passe inni en kure....

OPS! jeg var da plutselig liten...

Men oppi alt dette var jeg en jente som var i utvikling...på alle måter....

Jeg vokste 10 cm etter den målingen, men ingen snakket med meg om forandringene i kroppen..

Jeg har to søstre som er helt annerledes i form og høyde....

Jeg var helt perfekt som jeg var, men følte meg anderledes....jeg fikk hofter og helt andre former enn søstrene mine og fortvilelsen var stor..

Det jeg hører av unge jenter i dag er det samme...De måles og veies....så sammenligner de seg imellom og tror det er noe galt når de ikke er like som de andre jentene....Dette sitter seg i de og de føler seg ikke gode nok og prøver å bli "perfekt", eller døyver det på andre måter.....

For å passe inn...

Dette kan utløse et problematisk forhold til mat...noen spiser nesten ikke og noen overspiser....

Jeg skriver veldig personlig for jeg kunne ønske at jeg fikk høre at mine mål var helt riktig FOR MEG....og at det kunne være fokus på hvor unike og forskjellige vi faktisk er....ingen er like...ikke engang en eggede tvillinger...mormoren min var det, så jeg så det selv...

Så det jeg ønsker med å skrive dette, er at du som mor eller far snakker med døtrene eller sønnene deres om utvikling og at de er gode nok akkurat som de er....

Hver av oss er unike, skapt helt perfekt...

Akkurat som DU er...

Beste ønsker...

Therese..