Ensomhet....

Mange skjenner spesielt på ensomhet nå i påsken.

Vanligvis samles vi og feirer sammen, men i år som vi fjor, blir det en "litt" annerledes påske. Jeg ser gudstjenesten på tv, igjen...Det er ikke det samme...Jeg har deltatt i begravelse på nettet..Det føles rart, ensomt. Man kjenner ikke på fellesskapet man eller gjør. Kan ikke søke trøst slik vi vanligvis gjør.Kjenne den gode klemmen, nærheten, samtalen. Det er tung. Mange synes påsken er tung i seg selv.

Jeg vet at det er mange som føler ekstra på ensomheten nå i påsken...

Sosiale medier flommer over alt, glede, hva de spiser og gjør..til enhver tid...

Klarer du å la det ligge litt? slå av, og kjenne på HVA du trenger for å kjenne på glede? Hva vil gjøre DEG glad? 

Rekk ut en hånd, vær åpen, gå tur, smil. Finn et godt minne og kjenn på det...og hold på følelsen..

Det er der jeg ønsker du skal være..

Jeg var ute å gikk tur i går ettermiddag, og det jeg kjente på var at når jeg møtte noen langs min vei, smilte jeg å hilste. Det gjør noe med deg, bare prøv. Jeg ble stående å snakke litt med en dame og hund, som var nyinnflyttet, og det fikk smilet ekstra frem. Disse små møtene kjennes i kroppen og humøret. 

Jeg oppfordrer deg til å prøve det samme...

Hils på møtende, plukk "pusekatter" hvis du finner de..jeg fant mange.....lagde det ekstra hyggelig...bare for meg..ta en telefon til en du ikke har snakket til på lenger..

Kanskje du tenker at du ser glad og utadvendt ut, ja kanskje, men jeg også trenger disse "små" øyeblikk som gjør så mye..

Det gjør min verden gladere, og jeg tror alle trenger slike "små"øyeblikk...

Ha en riktig god påske...

Beste ønsker...

Therese...