Måtte lære meg å se gjennom nye briller da jeg fikk diagnosen UTBRENTHET

Ja, jeg har også vært der...utbrent..og det var grusomt! Hver dag husker jeg at jeg sammenlignet meg med hvordan jeg hadde det før jeg ble utbrent. «Hvorfor får jeg ikke til de samme tingene som før??»

Dette var det evig store spørsmålet i den perioden.

Hver gang jeg fikk litt energi trodde jeg det var over..... .....og da kunne jeg begynne å virke som «normalt» igjen!?! .

Men nei:

Da ble jeg slått tilbake igjen til null energi, og overga meg til gråten som fulgte med??.. Det var rett og slett kjiiipt.

MEN; Det var da jeg fikk et nyttig spørsmål fra en klok slektning: . «HVEM ER DEN VIKTIGSTE PERSONEN I DITT LIV?»

Tør du å svare at "joda, det er meg det"? Det gjorde ikke jeg i starten