Koronatid

Det er spesielle tider. Vi skal ha avstand til folk og ikke klemme venner, og tenke smittevern for å begrense smitten. Hva gjør dette med oss? Min venninne ser på meg og undrer seg, vi går en tur sammen. Hun sier at hun er blitt redd, reddere enn hun var før, for å smitte andre sårbare mennesker uten å vite det. Redd for å smitte sin gamle far som hun besøker en gang i uken. Redd for å være en smittebærer. Hun sier at hun er blitt mer engstelig, men at hun vil ikke innrømme det. Hun kjenner at hun har mistet litt kontakten med livskraften sin, at angsten har gode kår. Ja, sier jeg angsten har gode går for tiden, både på individ og samfunnsnivå. Sukk. Det er sånn nå, vi kan prøve å gjøre så godt vi kan, støtte hverandre, ringe til hverandre og håpe at det kommer en vaksine snart, og samtidig øve på å finne små små fine ting som det bor et streif av hverdagsglede i, hver eneste dag.